1423. 5. januar. Flensborg


De holstenske brødre Heinrich, Adolf og Gerhard fremfører anklager imod kong Erik 7. af Pommern. Indledningsvis fremfører de, at hertugdømmet Slesvig, også kaldet hertugdømmet Jylland, herunder også Fehmarn har været i deres forfædres og deres egen besiddelse som arveligt len. Heinrich har gentagne gange på sine egne og sine brødres vegne anmodet kong Erik 7. af Pommern om forlening, hvilket Erik imidlertid har nægtet.

For det første, da brødrene var under deres onkel Heinrichs formynderskab, fratog kong Erik dem Nyhus og Flensborg med vold. Der blev indgået aftale om en retssag imellem Erik og Heinrich, men Erik dukkede ikke op. Dvs. Erik har Nyhus og Flensborg inde med urette, således at de ikke kan indløses, som kongens åbne brev ellers erklærer. Fremdeles blev det aftalt, at Erik ikke skulle gøre brødrene hindringer i hertugdømmet. Ikke desto mindre tog dronning Margrete Trøjborg, Skinkelborg, Grødersby og Herrederne i sin besiddelse. Slesvigbispen overdrog hende endvidere Svavsted og Stubbe. Godset skulle have være overdraget, og det ville have været en hjælp i kampen mod Ditmarsken, som hærgede og plyndrede i hertugdømmet. Skaden løber op til 200.000 mark. Fremdeles blev det aftalt, at dronning Margrete kunne have Tønder inde i ti år. Var hun død forinden, skulle Tønder genoverdrages. Dette er ikke sket, og skaden beløber sig til 40 mark. Skaden omfatter Sild og Før, som ligger under Tønder fogedi. Endvidere tog dronning Margrete Åbenrå med urette.

Fremdeles anklager de tre brødre kongen angående slottet Tranekær og landet Langeland. Fremdeles anklager de tre brødre kongen angående byen Skælskør, som hører til hertugdømmet. Ligeledes har kongen sat sig uretmæssigt i besiddelse af Haderslev. Fremdeles skulle Erik lade de tre brødres onkel Heinrich genindløse Flensborg og Nyhus, men Erik nægtede og sendte derimod sin krigserklæring til Heinrich. Derpå forhandlede herrer og venner en våbenhvile på fem år. I den tid befæstede kong Erik Flensborg imod våbenhvilens bestemmelser. Han skulle endvidere have revet borgen (”mons”) ned, hvilket ikke skete. Det har medført skade for over 10.000 mark.

Fremdeles lod kongen tre slotte, Fredeborg, Kongsborg og Lindau, opføre inden for våbenhvileperioden, hvilket har medført skade for over 200.000 mark. Fremdeles inden for en våbenhvile, der var blevet forhandlet af rådssendebudene fra Hansestæderne, havde Erik angrebet Oldenburg og dræbt de holstenske undersåtter. Skaden beløber sig til 50.000 mark. Fremdeles under den samme våbenhvile havde Erik angrebet Fehmarn. Skaden beløber sig til 100.000 mark.

Fremdeles anklager brødrene kong Erik mht. Kopparberget i Sverige, som allerede dronning Margrete tog fra dem med vold. Skaden beløber sig til 50.000 lødige mark sølv. Fremdeles anklager brødrene kong Erik for at sidde uretmæssigt inde med Gotland, som var pantsat til dem for 4.000 mark lødigt sølv.

Fremdeles skyldte kong Christoffer 2. af Danmark grev Johann af Holsten 100.000 mark. Fremdeles skyldte kong Erik af Sverige greverne Heinrich, Claus og Albrecht 3000 lødige mark.

Fremdeles skyldte kong Magnus af Sverige og Norge brødrenes forfædre 1100 mark lødig af kølnsk vægt. Fremdeles blev der indgået aftale med dronning Margrete om at dele skatteindtægterne af Nordfrisland, hvilket ikke skete, hvorved holstenerne pådrog sig et tab på 796 pund engelske sterling. Ligeledes havde de pådraget sig et stort tab på grund af, at Ejdersted var blevet dem forholdt.

Fremdeles, da brødrenes mor, Elisabeth, var på vej til møde med sine fæller, blev hun og hendes selskab overfaldet på vejen skønt inden for en våbenhvileperiode. Dette medførte skade for mere end 600 mark, og det var sket i modstrid med kongens garantier inden for og uden for kongeriget. Fremdeles er det fredsbrud, at kong Erik holder Flensborg og Nyhus fra brødrenes onkel i modstrid med aftaler. Fra borgere i Flensborg, således Henneke Koch og hans fæller blev 1000 mark lybsk stjålet. Dette gjorde Jeppe Jerrefang, foged for Kristian Vendelbo.

Fremdeles stjal Benedikt Reder 20 heste til en værdi af 200 mark lybsk fra Lange Johann i Flensborg og førte dem til Kalø. Ligeledes stjal ærkebiskoppen af Lund et skib fra Peter Borghen. Skib og last udgjorde en værdi af 4000 mark. Yderligere stjal hr. Vendelbo 100 mark lybsk fra Flensborg. Fremdeles fik hr. Lutker stjålet et skib ud for Sverige. Skib og last udgjorde en værdi på 5000 mark lybsk. Fremdeles stjal hr. Niels gods fra Lorenz og Johann i Flensborg for 700 mark. Hr. Schutzenburg stjal et stykke gråt klæde fra Gerhard Ovenscherer til en værdi af 5 mark. Fremdeles fik holstenske undersåtter fra Kiel stjålet varer i Karstan for 5 mark og 23 øre. Fremdeles var adskillige andre holstenske undersåtter blevet bestjålet. Fremdeles fik Johann Heslein stjålet gods for 60 mark, og godset blev ført til Helsingborg. Fremdeles fik Marquard Harrien og hans brødre stjålet gods fra skipperen Arnolds skib for 100 mark, og godset blev ført til Nyborg. Ligeledes fik Stamer Tienen og Claus Odden stjålet gods for 300 mark i Fehmarnsund, og godset blev ført til Hagenskov. Fremdeles stjal Oluf Tuesen gods fra Johann Günthers fra Kiel for 4000 mark i Øresund, og godset blev ført til Helsingborg. Fremdeles blev Lange Detleff bestjålet for 30 mark af hr. Peder Mogensens tjenere, og godset blev ført til Bygholm. Fremdeles befalede Johann Podebusk d. Yngre at der blev stjålet gods for 113 mark fra Ekelop. Godset blev ført til Søborg. Fremdeles blev Johann Kock bestjålet for 20 mark i Ribe og otte mark i Skælskør. Ligeledes stjal hr. Vendelbo adskilligt gods fra Claus Kock, da denne var i Nørrejylland på trods af, at denne havde fået sikkert lejde. Ligeledes blev Arnold Lornsen og Engelbrecht bestjålet for 250 mark. Fremdeles stjal Vendelbo kvæg og klæder i Nørrejylland fra Wolle for 3000 mark. Ligeledes stjal Vendelbo klæder og kvæg fra Marquard og andet gods til en værdi af 90 mark. Fremdeles stjal Vendelbo kvæg, klæder og andet fra Heinrich Skrædder for 20 mark. Ligeledes bestjal Lyder Rantzau Mengenrise i havnen i Vordingborg for 200 mark lybsk. Fremdeles led borgere fra Neustadt et tab på Sjælland for 60 mark. Ligeledes led Johann van der Heide et tab på ti mark ved Vordingborg slot. Johann Seelten led et tab på 50 mark to mil derfra. Rådet i "Oppenhim" holdt 200 mark tilbage fra Godelian. Johann Boken blev bestjålet for 30 mark ud for Ribe. Ligeledes blev Marcho Nowkinden bestjålet i Ystad for 800 mark og dertil kommer, at 34 mennesker blev slået ihjel. Ligeledes blev Paul Kint kaldt til dronningen, som ville erstatte ham for et tab på 100 mark lybsk. Ambrosius blev bestjålet for 12 lødige mark. Ligeledes blev Johann Magnussen og hans brødre bestjålet af danskere for 60 mark, og en af hans brødre blev slået ihjel. Fremdeles holdt hr. Niels Svendsen Hermann Schaumburg fanget i et halvt år, tog 60 mark fra ham, hvorefter han blev slået ihjel.

Ligeledes blev borgerne i Oldenburg bestjålet, først og fremmest Johann van Tweed, hvis arv beløbende sig til 200 mark på Lolland blev ham forholdt.

Fremdeles blev adskillige navngivne borgere fra Heiligenhafen berøvet deres gods.

Fremdeles blev fiskere berøvet net for 20 mark ud for Slesvig by. Claus Sasse blev berøvet gods for 50 mark.

Abelone van Belwarde var blevet holdt uretmæssigt fanget, og hendes gods var blevet holdt tilbage for hende i 30 år (?): Han havde prøvet at henvende sig til dronningen, men det hjalp hende ikke. Hertug Gerhard og grev Albrecht havde ikke kunnet opnå erstatning og havde lidt et tab på over 1000 mark. Ligeledes kunne navngivne holstenere, der havde været i kongens tjeneste og lidt tab derved, ikke få erstatning efter henvendelse til dronningen. Ligeledes blev borgere fra Rendsborg berøvet.

Fremdeles var borgere fra Fehmarn blevet udsat for røveri tilbage fra Gerhards, brødrenes fars, dage.

Fremdeles, da Flensborg skulle overdrages kongen, burde borgerne have haft otte uger, før de overdrog ham Nyhus. Dette skete ikke; i stedet indtog han Nyhus med hærmagt. Hvis holstenerne kunne have anvendt slottet i otte uger, havde de oppebåret indtægter på over 1000 mark. Dagen efter overdragelsen af Flensborg tog kong Erik fogeden Tideke van Hammern til fange og tvang ham til at udlevere syv svin og to heste til en samlet værdi af 19 mark. Ligeledes blev der stjålet redskaber for 40 mark.

Fremdeles lod kong Erik en gældspost på 800 mark slette på Hindsgavl i nærvær af de tre brødres onkel Heinrich; de 800 mark blev til gengæld lagt til Nyhus, når dette skulle indløses. Fremdeles, efter at Nyhus var blevet overdraget kongen, indsatte han to høvedsmænd, som påførte brødrene stor skade. De stjal dyr og korn fra de holstenske brødre selv.

Fremdeles beskattede de kirker og udpressede dyr og korn fra en mængde navngivne personer. Fremdeles pålagde høvedsmændene en ny og uretfærdig skat på Nyhus.

Fremdeles stjal de 60 stykker kvæg til en værdi af fem mark hver fra borgerne i Kiel. Da ejeren af kvæget henvendte sig for at få det udleveret med en skrivelse fra brødrenes onkel Heinrich, blev han gjort til grin, da han måtte betale 20 mark for det salt, de (dvs. høvedsmændene) havde brugt til at nedsalte det slagtede kvæg. Fremdeles stjal de ni stykker kvæg fra Sigfred Dosenrode til en værdi af 45 mark. Fremdeles stjal de 66 stykker kvæg fra borgerne i Itzehoe til en værdi af 330 mark. Fremdeles beslaglagde de to stykker kvæg og en hest til en samlet værdi af 20 mark fra Heinrich Krummediges folk. Fremdeles tog Lyder Limbæk folk til fange i Slogs herred og afpressede dem for gods til 30 mark. Fremdeles red Claus Limbæk med folk fra Flensborg til Tønder og stjal der 1000 mark fra de holstenske undersåtter. Fremdeles beslaglagde de Lorenz Heestens gods for 1000 mark. Fremdeles, da Lorenz Heesten skulle overdrage Nyhus, blev han opmærksom på en af høvedsmandens tjenere, der sad på en af hans heste til en værdi af 20 mark. Dem trak han fra regnskabet, men fik dem aldrig. Fremdeles stjal de bøsser, senge og foder fra ham til en værdi af 50 mark. Fremdeles, før overdragelsen af Nyhus til kongen, blev der indgået aftale i Ribe om fri handel. Til trods herfor kunne de holstenske købmænd ikke handle frit og fik byrder lagt på deres gods. Dette beløb sig til skade for 1000 mark. Ligeledes blev en hest af en værdi til 50 mark stjålet fra Lorenz Heesten og ført til Nyhus. Kongens folk tog Otto Spans tjener til fange og beslaglagde dennes gods for 50 mark. Claus Limbæk forsøgte at fratage brødrenes mor hendes indtægt af Sønderborg. Niels Henriksen udpressede 130 mark. Fremdeles forhindrede kongens høvedsmænd brødrenes undersåtter i at betale skat til dem. For dette led brødrene et tab på 1000 lødig mark. Alt i alt beløber skaderne sig til 4640 mark.

Fremdeles tog kongens høvedsmænd Henneke Dosenrode til fange og udpressede ham uretmæssigt, hvilket medførte et tab på 1000 mark for brødrene. Fremdeles tog høvedsmændene tjeneren Paul Sehested til fange og fik en løsesum af ham på 60 mark i rede penge. Fremdeles forhandlede Sigfred Dosenrode med kongen om 300 marks indtægt af Flensborg til brødrenes mor det første år (i kongens varetægt), hvilken ikke blev givet.

Brødrene opregner fremdeles skader og overgreb begået af kongens høvedsmænd på Svavsted.

Fremdeles har abbeden af Ryd kloster klaget over kongens høvedsmænd på Nyhus og deres brud på klosterets frihed. Klosteret led et tab på 1500 mark.

Brødrene opregner fremdeles alle de skader, fredsbrud og overgreb, der fandt sted, efter hertug Heinrich af Lüneburg havde formidlet våbenhvile (der hentydes formodentlig til traktaten 16. september 1410 fra Flensborg, DD 1410. 16. sep., nr. 14100916002).

Dernæst opregner de alle de skader, fredsbrud og overgreb, der har fundet sted inden for den femårige våbenhvile (der hentydes formodentlig til våbenhvilen i Kolding 24.-25. marts 1411, DD 1411. 24. mar., nr. 14110324001 og DD 1411. 25. mar., nr. 14110325001).

Dernæst opregner de en kort liste over skader efter fredsforhandlinger i Flensborg, hvormed der muligvis hentydes til den af hansestæderne formidlede våbenhvile i anden halvdel af 1418.

Fremdeles kræver brødrene af kongen, hvad der var blevet dem tildømt i Fehmarnsund i 1421 af hertug Bernhard af Braunschweig og Lüneburg, hertug Erich af Sachsen, Westfalen og Engern samt grev Adolf af Holsten, Stormarn og Schauenburg (cf. DD 1421. 26. maj, nr. 14210526001).

Derpå anråber brødrene hertug Rumpold på Det romerske Imperiums vegne om at pådømme de overgreb, der er blevet begået af kongen imod deres len og arv, som ulovlige, således at kongen skal forlene dem hertugdømmet Slesvig, lade dem indløse Flensborg og Nyhus, tilstå dem deres ret til Kopparberget i Sverige og give dem krigsskadeerstatning for 800.000 mark lybsk. Brødrene erklærer at forblive ved Det romerske Imperium som dommer, selv om det ikke skulle lykkes Heinrich Rumpold at afsige dom inden for fristen. De påkalder sig retten til ikke at skulle aflægge overflødige vidnesbyrd.

Tekst og kritisk apparat efter Dipl. Flensborgense l.l.

Tekst

Copia querelarum Holstenensium contra regem Dacie. Coram vobis generoso principe et domino Heinrico, dicto Rampold[1] , duce majoris Slagonie[2] , tanquam coram uno a[3] serenissimo principe et domino, domino Sigismundo Romanorum rege etcetera et sacri Romani imperii electoribus facto[4] et misso plene potestatis judice in omnibus causis eciam dissencionibus ex parte ducatus de Slesvick inter illustrem principem et dominum, dominum Ericum, Dacie, Swecie et Norvegie etcetera regem, dominum nostrum ex uno[5] et nos Heinricum, Adolfum, Geruardum fratres, duces Sleswicenses et comites Holstetenses etcetera ex alio latere fuerunt et adhuc esse poterunt, dicimus nos Heinricus, Adolfus et Geruardus fratres prenominati et notum facimus, quod parentes nostri ab antea et demum nos ducatum Sleswicensem, alio nomine ducatum in Jutlande, in quo[6] Gottorp et Sleswick etcetera[7] site sunt cum omnibus suis finibus, provinciis, civitatibus, castris, personis et hominibus, cum omnibus pertinenciis in eodem ducatu sitis et eciam Glambek[8] et terra Vemeren, cum toto jure et pertinenciis a longis annis ultra annum et diem, diem et annum, in eorum et nostra possessione et potestate quiete habuerunt, sicut pro eorum et nostro feudo et hereditate, prout hoc nostro de jure debemus, bene probare poterimus, exceptis impedimentis et adversitatibus, que nobiscum dominus rex prefatus in hoc fecit et facit prejudicialiter, et nos volumus nostri feudi confessione, concessionem[9] defendere et conservare, prout de jure debemus et quamvis nos dux Heinricus tamquam senior pro nobis et nostris[10] duobus fratribus prefatis post obitum nostrorum parentum ipsum feudum concessionem prenominati ducatus multis temporibus ab ipso illustrissimo principe rege serenissimo nostro domino prenominato cum humilitate requisiverimus, postulaverimus[11] et peti fecerimus et nos eciam personaliter ab ipso humiliter postulamus et requirimus[12] et petimus, nichilominus tamen ipse nobis illud negavit usque, imo id nullo[13] jure et nos ultra hoc, prout notum et verum est multipliciter impedivit et violentavit in nostro paterno feudo, patrimonio prefato et aliis multis rebus et causis, prout infra scriptum est.

Inprimis quod ipse nostro patruo[14] comiti Heinrico felicis recordacionis, qui protunc[15] noster tutor erat, cum violencia abstulit et inracionabilibus culpis castrum Nyheus et nostram civitatem Flensborg cum eorum attinenciis, prout hoc tractatum fuit, quod ipse in ducatu ulterius non se debebat ingerere nos aut nostros damnificando. Item fuit ibidem eciam tractatus, quem rex in sumam suorum debitorum contentus[16] esset, cum Flensborg et Nyheus, quod ipse extunc sine dilatione ibidem in eodem loco deberet et vellet nostro patruo[17] et suis respondere et facere pro eorum inpeticione, super quibus noster patruus haberet regem inpetere viceversa, in quibus ipse de jure teneretur, ubi rex protunc se obligavit ad hec facienda et non fecit. Super quo justiciam postulamus. Item detinet nobis rex cum violencia nostrum castrum Nyheus et civitatem Flensborg suprascriptam, ita quod non permittitur ea redimi, prout sue patentes sigillate litere declarant, et de quo justiciam postulamus. Item ultra hoc quidem tractatum[18] fuit, quod rex non debebat nobis nec nostris subditis in ducatu ipso impedimentum prestare aut impressionem facere, tamen regina Margaretha componit ad se infra fidem hec infra scripta castra sita in ducatu sint Trogenborg, Schuckeborg, Brodersby[19] et Hurede[20] et recepit in suam ab episcopo Sleswicensi hec[21] duo castra scilicet Swaffstede et Stubbe, et et dixerat[22] , quod nobis[23] debebat cedere in bonum et volebat nos inde juvare adversus illos dictos Ditmerschen pro justicia et emenda pro nostro patre mortuo super tali perpetracione, que perpetrata fuit per illos de Ditmerschen nobis in grande dampnum, quia nos et nostri de illis spoliati et depredati fuimus, quod dampnum notum est tote provincie, quod extimamus ultra ccc milia marcarum. Item super paterno Tundern, quod regine datum fuit sub fide et ad fideles manus taliter, quod ipsa hoc debeat habere ad decimum annum[24] , si ad tantum tempus viveret, si autem morietur, tunc deberet nobis restitui, quam cito ipsa mortua esset, quod nobis contingere non poterat et fuit nobis detentum cum injusticia et nos[25] in dampnum portavit ultra xl marcarum, ubi rex adhuc nobis detinet, videlicet injuria duas terras Sylt et Fore, que ad prefatum castrum Tundern spectant, et super hoc justiciam postulamus. Item recepit cum injusticia in sua potestate regina castrum Oppenra cum suis attinenciis, quod nostra hereditas est infra tempus treugarum, in quibus cum ea resedimus[26] sine dolo, credamus, quod ipsa[27] de jure non potuit hoc fecisse, et de hoc justiciam postulamus. Item accusamus regem super castro Traneker et super terra Langelant, que ad ducatum pertinent[28] et que[29] regina Margaretha patri nostro, duci Gerhardo, felicis recordacionis, promiserat restituere in suam fruibilem potestatem . . . dominus Joris[30] filius Andree decederet, quod cum factum non est.

Item super civitate Schelsore in Zelandia, que ad ducatum ipsum pertinet, quam rex nobis detinet et justiciam tamen desuper[31] postulamus. Eodem modo rex se intromisit et in suam potestatem recepit castrum et civitatem Hadersleve cum omnibus suis pertinenciis infra treugas, quod in magnum dampnum nobis adcrescit, et adhuc hodierna die in dampnum cedit, et justiciam super inde postulamus. Item postquam patruus noster comes Heinricus Flensborg[32] et Nyheus pro summa suarum impeticionum regi restitueret et regem viceversa impetiit et monuit super dampnum, quod sibi et nobis[33] et nostris ab incolis illorum[34] regnorum illatum fuit, quod ipse rex protinus debuit nobis refundere, prout tamen se ad hoc obligavit, ut supra scriptum est, et regi ipsam redempcionem de Flensborg et de Nyheuus cum[35] eorum attinencia denunciavit. Tunc rex diffidaverat[36] nostrum patruum et nobis et sibi suas literas diffidatorias misit, sibique ex parte justiciam negavit et super inde justiciam postulamus. Post hoc ipsa gubernatio fuit ad quinquennium pacificata, prout domini et amici nostri ex parte patrui nostri et nostrum inter regem et nostrum patruum et nos tractaverunt, infra quod tempus pacis rex, cum non Flensborg[37] edificanda contra nos se fortificaverit, cum tamen de jure repertum fuit, quod ipse mons rumpi deberet, super quo sigillate litere sunt, quod tamen factum non fuit, de quo nobis et nostris magnum dampnum factum est, quod extimamus ultra decentena milia marcarum.

Item rex infra easdem treugas edificavit in nostra terra, que vocant Fredeborg, Coningesborg et Lindewe cum hiis tribus castris nos et terras nostras damnificavit ultra ccm marcharum. Item rex infra unam certificatam pacem, quam nobis illi de Lubek et Luneborg et de Wismar et de Rostek cum eorum nuncciis ex sui communium civitatum de Hansesteten et pro rege Dacie nostro patruo et nobis[38] cum manu et ore promiserunt et dixerunt, servaturos nostram terram, in Oldenbork civitates et villas spoliarunt et cremarunt et homines nostros interfecerunt, capitivarunt, abduxerunt et exaccionarunt mediantibus, quibus nos et nostros damnificavit ultra lm marcharum. Item rex infra eandem certificatam pacem nobis[39] terram nostram Vemeren destruxit cum spolio et incendio et totaliter desolavit, quod dampnum nos extimamus ad cm marchas[40] .

Item accusamus regem super monte . . . cupli[41] in Swecia, qui nobis inpignoratus est pro una magna summa denariorum, de quo nos habere debemus . . . . navales libras cupli[42] , prout hoc bene probare possumus, ex quibus nos[43] a longis annis integre non habuimus, nostrum supra nominatum cuplum[44] ab ipso monte cupli[45] , quem tamen montem regina Margaretha cum violencia nobis detinuit, quod dampnum nos extimamus ultra xm marcarum lodighes argenti. Item accusamus regem super terra Gotlande, quam eciam in potestate habet, et que nobis inpignorata fuit[46] pro iiiim marcarum lodighes argenti et super inde justiciam desideramus.

Item rex Dacie Cristoforus remansit obligatus comiti Johanni de Holsten in cm lodighes marcarum, super quo literas sigillatas habemus. Item Ericus rex Svecie remansit obligatus comiti Heinrico, comiti Nicolao et comiti Adolffo de Holsten in iiim lodighe marcarum, super quo litera sigillatas habemus.

Item Magnus rex Sveciæ et Norvegie remansit obligatus nostris auis in mc[47] lodighe marcis[48] argenti ponderis coloniensis, super quo literas sigillatas habemus et justitiam super inde desideramus. *Item[49] prout tractatum fuit cum regina, quod ipsa[50] unam peticionem petere deberet super terra Frisie, que peticio nobis pro media parte cedere deberet et ad bonum provenire, ubi ipsi magnam pecuniam levari fecerunt, de qua[51] nobis nichil tamen provenerat, prout dominus[52] Ericus Krumedik bene recordari poterit, que summa est viiic, libre denariorum Henghelsche minus quatuor libris Hengelsches excepta Ejderstede, quicquid minus provenerat . . . . una magna summa provenerat*.

*Item[53] mater nostra domina Elysabeth ducissa Sleswicensis in una assecurata pace cum in uno curro[54] equitavit pro suis negociis ab Hermanno Meyger, Hermanno Hagen, Marchardo Woren et domini Ottonis Knope familiaribus[55] et cum eorum adjutoribus et ipsius presbiteri, cappellani et ipsius familiares, qui cum ea equitarunt, fuerunt spoliati, depredati et derobati et captivati et exactionati, quod dampnum recepimus ultra vic marcas extra et intra regis jurisdictionem, ultra hoc, quod eidem matri nostre rex oretenus dixerat, staret quid[56] inter ipsum et nos quantumque staret, ipsa deberet libere equitare ubicunque equitare haberet*. Item hec est pacis violacio, accusacio et impeticio, quas patruus noster ex parte nostri habuit adversus regem, qui sibi restituit Nyeheus et Flensborg pro sua impeticione, ubi rex viceversa[57] deberet stare juri patruo nostro, prout ipse ad hoc se obligavit, prout conscriptum est. Inprimis fuerunt ablata[58] nostris civibus in Flensborg sicut Heinkem Koke et suis sociis ad m marcas Lubicenses, quod fecerat Jappe Jerrefange, domini Wendelbuo advocatus.

Item Longo Johanni de Flensbork fuerunt ablati xiii equi et septem eque, qui simul valebant iic marcas Lubecenses, quod fecit Benedictus Reder, et duxit equos ad castrum Cabie. Item est ablata Petro Bogben sua navis, quod fecerat archiepiscopus Ludicensis[59] et sui, que navis et bona, que intus erant, fuerunt valoris iiiic marcas Lubicensis, ... Item fuit ablatum de Flensborg ad valorem c marcarum Lubicensium[60] quod fecerat dominus Wendeby.

Item Lutkeko fuit recepta sua navis in Swecia, que navis et bona, que in ipsa fuerant, fuerunt valoris vc marcarum Lubicensium. Summa viginti duo centena marcarum Lubicensium.

Item dominus Nesse filius Jone de Tanghen recepit Laurentio et Johanni filio Petri de Porta in Flensborg ad valorem VIIc. marcarum, ubi famuli domini Jone, filii Andree et domini Johannis filii Olavi[61] interfuerunt.

Item dominus Schutzeburg recepit Gerhardo Ouenscherer unum pannum Griseum ad valorem quinque marcarum.

Item cives nostri de Kile, inprimis Detleff Saltzawen, Emeke Krage et eorum societas perdiderint[62] uno tempore in butiro, in ordeo, in pellibus bovinis, in pannis et in servitzia Wismariensi ad valorem quinque marcarum et xxxiii, prout in parata pecunia ipsa bona constiterunt, que bona recepirecepi[63] fecit Barn Olffsen, et fecit in Karstan. Item Heinrico Hæssen fuit recepta una navis in Raffande, in qua fuerunt bona ad valorem iiic marcarum, que bona spectabant singulariter ad Dethleff Saltzowy cum sua societate, que recipi fecit dominus Nicolaus Grubendal, et ducta fuerunt ad castrum Alheby. Item naute Arnoldo fuit recepta ante Voborge una navis, in qua fuerunt bona ad valorem iic marcarum, que recepit dominus Jonas filius Andree et venerunt ad Nuborg. Item dominus Magnus Monch recepit Smoby et incolas[64] Wulnæ tres equos in Warden, pro quibus componderant lx marcas. Item Jesse Tummissen exactionavit eundem super Scherita ad xxx marcas, cum camen in regia vi bestias duxissent, et hoc fecit, quum Lundenes in sua potestate. *Item[65] Vorkesine[66] de Santholte fecit recipi Heinrico doleatoris[67] lx marcas et duas libras denadorum*[68] . Item dominus Petrus Negelson[69] de Owgarden fecit recipi recipi Johanni Copelar xc marcas. Summa xxxviiic marcas[70] et vii cum dimidia. Item Johanni Heslein fuerunt[71] recepta bona ad valorem LX marcarum in Moresuade, et venerunt ad castrum Helssingeborg, et hec receperunt familiares domini Jappe Aruses. Item Marquewardo Hargien et suis fratribus fuerunt recepta bona ad valorem c marcarum in nave naute Arnoldi, que bona recepit dominus Jonas Andree et fuerunt ducta ad Nuborg. Item Stamer Thymen et Nicolao Odden et suis sociis fuerunt recepta bona ad valorem iiic marcarum in Wemorsunde, que bona fuerunt ducta in Rudegharden et receperunt famuli[72] domini Nesse Swensson tempore, quo Hakenschow in sua potestate habuit. Item Oleff Thuisson recepit Johanni Gunthere de Kile bona ad valorem iiiic marcarum in Oressunde, que ducta fuerunt ad Helsingeborg. Item Longo Detleff fuerunt recepta bona ad xxx marcas, que receperunt famuli[73] domini Petri Magnesson et ducta fuerunt in Biigholm. *Item[74] dominus junior Johannes de Pudbusch fecit recipi Ekelop c marcas cum tercia decima, que portata fuerunt in Zeborg*. Item Johanni Koke fuerunt recepte[75] in Riippen xx marce[76] , quod fecit Cunradus Vaget et dominus Olff Neghelsson recepit filius ejusdem[77] VIII marcas ante Schelscor, quum ipse advocatus fuit in Kassore.

Item nostris civibus de Idtzek in primis dominus Wendelbo fecit recipi in Norre Jutland Nicolao Koke, qui in nundinis in Westerwik fuit, quatuor equos et xii boves de quibus[78] dampnificatus fuit ad valorem Iic. marcarum. Item idem dominus Wendelbo fecit recipi eidem Nicolao Koke apud Holstebro boves, equos, pannos . . . . lineas et alia bona, de quibus dampnificatus fuit ad valorem vic marcarum et hec bona recipi fecit Jappe Jarnefang, qui predicto[79] domino Wendelbo advocatus fuit, et idem Nicolaus Koke eadem sua bona comparauit in Westerwik infra eorum datum et denunciatum salvum conductum et de suis bonis theolonium solverat[80] et . . . fieri fecerat. Item in eodem loco et tempore fecit idem dominus Wendelbo recipi Arnoldo Laurentii et Engelberto suo filio sua bona, de quibus damnificati sunt ad valorem iic l marc. Summa xxic xviii marcarum. Item eodem loco et tempore dominus Wendelbo fecit recipi Heinrici sartoris boves, pannos et alia, in quibus damnificatus fuit, que extimantur[81] ad valorem xx marcarum Lubicensium. *Item[82] Luder Rantzow recepit Mengenrise mercimonia in portu apud Vooborg in valore cc marcarum Libicensium, prout ipse computaverit*.

Item nostri cives de Nyenstat inprimis Simon Wissmer recepit dampnum a . . in Zelandia noverit in responsum de Schone, in valore lx marcarum. Item Johannes Wanderheyde recepit dampnum de castro Vordenborg ad valorem x marcarum. Item fuerunt recepte[83] Johanni Scelten l marce[84] ante castrum Logehnberg ad distanciam duorum miliarium. Item consilium de Oppenhim detinuit Godelian . . cc marcas. Item Johanni Bokine fuerunt recepte xxx marce ante Riipen. Item Marcho Nowkinden fuerunt recepte ab illis[85] de Vstede ad valorem viiic marcarum et preterea fuerunt interfecti xxiiii homines et ipse[86] in persona. Item Paulus Kint fuit vocatus a regina et ipsa voluit sibi justiciam administrare pro sua fide supradicta, qui recepit ibidem damnum ad vaolorem c marcarum Lubicensium. Item Ambrosio sic fuerunt[87] recepte xii lodighe marce a domino Boræ Oleffsson tempore, quo in sua potestate habuit Valkempork. Item Johanni Magno et suis fratribus fuerunt recepta bona[88] ad valorem lx marcarum a Dacis, et frater suus fuit interfectus in eodem loco. Item dominus Nichelsser Swensson captivum tenuit Hermannum Skomberge ad medium annum, et detinuit sibi bona ad valorem l marcarum Lubicensium, et fuit ibidem interfectus.

Item fuit receptum nostris civibus de Aldemborg, in primis Johanni de Tweid, cui[89] Jonas Lundensis violenter detinet in terra Loland suam veram hereditatem ad valorem cc marcarum, que fuit ad eum hereditarie devoluta, a quodam nomine Beydench qui suus subjectus[90] erat.

Item infrascripta damna sunt facta nostris civibus de Hilgenhavene, inprimis redimebant illi de Langelande sua[91] ita quod dabant mille paratas marcas et receperunt ibidem ultra hoc iii boves ad valorem iiim marcarum et captivaverunt nostros cives, qui eis dabant vic marcas, hec fecerunt eis Heinricus Jacobi, Kent filius Jacobi, Toreus, Rint et eorum adjutores[92] infra securam pacem. *Item[93] dominus Berneko Schinkel recepit nostro civi Heinrico Toden unam navem in Vemerzsunde, in qua fuerunt panni et farina et al a bona ad valorem iic marcarum infra securam pacem*. Item dominus Nicolaus Howscheten dominus Bild Nicolaus Spakzyn et Nicolaus filius Andree ad ingressum[94] de Assenzer receperunt nostris civibus tres naves cum frumento, pro quo[95] unus ex[96] nostris civibus dare oportuit centum marcas, antequam sibi ipsum frumentum restitueretur[97] . Item Tunebunden et illi de Wizeborg ceperunt a Tideken, Skarde et Tames Scharde nostris civibus in paratis bonis ad valorem iiiic marcarum[98] . Item recepit Rubeus Nicolaus familiaris[99] Thontbanden Sukyne Skarde nostro civi in butiro et in aliis bonis ad valorem cc marcarum[100] in paratis denariis. Item dominus Volmar filius Jacobi recepit Michli Raugen nostro civi ad valorem l marcarum[101] in cervisea, quod factum fuit de castro Skeleborg. Item Cosmer de Horzen recepit in Nestwede nostro civi Hermanno Langen XX marcas. Summa istius vim viiiic xxxi marcarum[102] .

Item Nicolaus Hauskelt recepit nostris piscatoribus ante nostram civitatem ad valorem xx marcarum[103] in retibus. Item dominus Walmer filius Jessæsen recepit nostro civi Nicolao Sasse l marcas in paratis bonis.

*Hec[104] sunt dampna et injurie, que dominus Berneke Schinkel[105] fecit domine[106] Abelon de Belwade, inprimis quod ipse detinet ei cum violencia et injuria sua bona in Harheslewig et civitatem in Bakenge, quod possedit cum injusticia ad xxx annos nec voluit pauperi mulieri[107] equitatem nec justiciam facere et eadem domina personaliter[108] super hiis fuit apud reginam, sed non profuit sibi. Eciam dux Gerardus et comes Albertus felicis recordacionis super hoc, quoque ipsi[109] scripserunt nec poterant supremum finem obtinere, et ipsa exinde dampnificata fuit cum sumptibus et expensis[110] ultra mille marcas. Item hec sunt damna, que facta sunt nostris hominibus Ludolffo de Bokualde, patri suo et amicis in servicio regis, Haken ita quod[111] sibi pater suus in proxima guerra[112] servivit cum XXX armatis[113] plusquam per annum, de qua guerra pater suus dampnificatus fuit in valore viiic lodughe marcarum[114] , de quo[115] sepius conquestus est cum regina, que ipsum de die in diem protelabat, et sibi nulla justicia ministrabatur. Item ea, que nostris civibus de Rendesborg facta sunt, inprimis villani[116] de Stokemarke et Luder Kabel receperunt eorum bona in equis et pecoribus ad valorem iiic marcarum[117] . Item Walstorp recepit ibidem fratri patris sui lx petras antiwuorum equorum de equacys et alia bona ad valorem ccc marcarum Lubicensium[118] *. Summa precedentis iiiim. marcarum[119] et lxx

Item nostris civibus de castro in Wemmeren, inprimis Jesse Jule et dominus Pereson receperunt civibus Petro Suilken et suis sociis ad valorem xxx marcarum[120] apud Naskow. Item Conrado Sartoris et suis sociis fuerunt recepta ad valorem c marcarum[121] aput Verdemborg a Dacis. Item si in feudo[122] de Sammendorpe recepit Barnakow in valorem x marcarum[123] apud Rymborg. Item dominus Otto Lauson recepit Johanni Strecheman ad valorem v marcarum[124] . Item Petro Sleff recepit Otto Holsten ad valorem l marcarum[125] . Item Swaldero de Waldersen fuit interemptus frater suus[126] , videlicet Petrus et Johannes Walder fuit nocturno tempore, combustis in bonis et Walderik fuit perspoliatus, captus et detentus et fuit taxatus ad cc marcas nec adhuc aliqua equitas impensa pro eorum fratre. Hec fecit Nicolaus Kaud et hec bona devenerunt ad curiam Fritzel Kortes fratris sui. Item fuerunt ei recepta bona ad valorem iiic marcasmarcarum[127] , quod factum fuit apud Nowmborg. Item naute Dreves fuerunt recepta bona ad valorem lx marcas, quod fecit Anckmus Skutte in Voborg. Item Tydeken Brunzvike fuerunt recepte c marce, quod fecit Jesse Luke dictus Yversson. Item Nicolaus Schinkesson fuit provectus extra spandam navis ad mare, et fuerunt sibi recepta bona ad valorem c marcasmarcarum[128] . Item Martino[129] Sifridi fuerunt recepte xx marce, quod fecit dominus Wendelbo. Item Martiovaldo Tancherus[130] fuerunt recepte xii marce, quod fecit Petrus Sleff et Vorels apud Hamenden. Item dominus Joo filius Andree recepit Nicolao Schapel c marcas, quod cum eo fecerunt cives de Swineborg. Item nostris subditis commorantibus in terra Vemornensi, inprimis Johanni Toden fuerunt[131] recepta a domino Ottone Jonsson et a suis subditis una navis cum ordeo ad valorem iiiic. marcarum[132] , quod probabile est. Item dominus Jonas filius Andree fecit recipi Heinrico expansori[133] duas naves de portu apud Flensborig, qui nostri patris comitis Gerhardi fuit famulus juratus, que bona, que in eis fuerunt, fuerunt in valorem iiim marcarum[134] , quam causam pauper homo diu prosequtus fuit aput reginam, que tamen nullam justiciam[135] sibi impendere vellet. Summa precedentium vm xvii marcarum.

Item quando regi fuit Flensborg traditum, tunc ipsi de Flensborg debebant habere dilationem ad octo septimanas sibi tradendi castrum Nyehus, tunc dixit ipse, quod deberetur[136] sibi castrum Niehus in continenti tradi aut deberent sibi refundere cives omnes expensas[137] et sumptus, quas fecisset et aduc facere posset, quousque sibi traderetur et exivit in continenti civitatem et posuit exercitum suum cum potencia contra castrum et stetit ibi, et spoliavit in terra et fecit de exercitu equitorum et spoliorum ad . . . . vim equorum aut viiim et receperunt quicquid eis necesse fuit, cum quibus nos et nostri subditi[138] dampnificati fuerunt bene in m lodighe marcas, et si debebat exire de terra, oportuit sibi tradi ipsum castrum Niheus, quod constitit nobis bene m marcis[139] ultra hoc, quod constare debuerat, si fuisset permissum uti nostro tempore, prout hoc cum[140] eo tractatum fuit, quam violenciam et damna ipse nobis fecit ultra hoc, quod nobis dixerat, quod taliter venire vellet, quod nobis nec nostri subditis deberent aliqua damna evenire. Ac statim sequenti die, postquem sibi Flensborck traditum fuit, fecit capi nostrum familiarem Tydeken de Ammeren, qui noster advocatus erat, et fecit eum ligari infra securitatem, et fecit eum duci extra civitatem et sibi recipi septem porcos pingves ad valorem vii marcarum[141] et duos equos ad valorem xii marcarum, quos sibi recepit Petrus Attorsson ultra que sibi recepit in let . . . et utensilibus ad valorem xl marcarum[142] .

Eciam rex in Hinsegabel fecit deleri suo personali cappellano in presentia[143] nostri patrui comitis Heinrici viiiic marcas, que prescripte fuerunt in sua petitione, quas nos finaliter oportuit solvere et venerunt iterate[144] in summam super castrum Nieheus. Summa precedentium iiiim viiiic lviiii marcarum[145] . Item postquam regi castrum Niheus traditum fuit, tunc posuit in predicto duos capitaneos, qui nobis magna dampna intulerunt in portibus et arcibus infrascriptis. Inprimis recepit ipse nobis injureth[146] in sex parochiis, que sibi impignorate non fuerunt, de quibus sui officiales cum injusticia levarunt, prout infra scribitur, in primis viii pingves boves, xii porcos pingves, XII marceros, xx oves, quamlibet ovem ad computum quatuor solidorum xii paratas marcas devenerunt viii lastlanes[147] frumenti et xii boves et vi marcas decimarum, xl modia avene, xl modia siliginis, cxx plaustra fenea[148] , ultra hoc oportuit quemlibet hominem commorantem in ipsis sex parochiis dare unum modium avene et unum siliginis et unum plaustrum feneum[149] , que taxantur ad cc marcas.

Item taxavit infrascriptas ecclesias ad . . prout infra scribitur, inprimis ecclesiam in Suttorfete ad xii ore frumenti, ecclesiam in Haslow ad viii ore frumenti, ecclesiam in Hudorp ad quatuor ore frumenti, ecclesiam in Rothanrup ad viii ore frumenti, ecclesiam in Aldeby ad iiii marcas. Item captivaverunt nostrum advocatum Jesse Wreden et exaccionarunt ab eo cxx marcas. Item exaccionarunt a nostro subdito Georgio xx marcas et unum ore[150] frumenti. Item exaccionarunt a nostris hominibus infrascriptis, videlicet Lake Bundessen x marcas. Item a Sebbo Monk x marcas. Item a Conrado Monk xxx marcas. Item a Jesse Tydelson xviii marcas. Item Tuken Vnsemet x marcas. Item a Laghekorn duos boves et quatuor ore avene. Item exaccionauerunt a nostris subditis rusticis ibidem duas et centum marcas. Item a Sassen viii marcas. Item a Johanne filio Thome vi marcas, ultra suprascripta damnificaverunt nostros preterea homines commorantes in eisdem partibus cum injuracionibus et aliis decemis bene ad mille lodighe marcas, quod bene probabile est.

Item rex habet easdem parrochias aduc cum injusticia in sua potestate, quod nobis in dampnum venit omni anno ultra c marcas, et possedit illas in juste ultra XIII annos. Summa precedentis. vim vic lxxxviii marcarum[151] . Computando summam scriptorum pecudum, frumenti, feni, decimarum et equorum, porcorum et quicquid a nostris pauperibus hominibus exaccionatum est et dampnificati sunt in suprascriptis sex parochiis et ecclesiis ad denarios x octo ore frumenti pro una last, et quamlibet last pro xxv marcis, et quotlibet modium affene pro sex solidis, et plaustrum feni pro sex solidis, et quemlibet bovem pro xxiiii solidis, pingvem porcum quemlibet ad valorem unius marce, et quamlibet marcam ad valorem viii solidorum, et modium siliginis ad octo solidos.

Item sui capitanei imposuerunt novum theoloneum injuste apud castrum Nieheus, ita quod oportuit quemlibet vectatorem, qui juxta castrum boves duxit, dare pro quolibet bove[152] octo solidos, in quo nos et nostros damnificat bene in m lodighe marcas.

Item receperunt ipsi nostris civibus de Kyle lx boves, quemlibet in valorem quinque marcarum[153] , et cum ipse pauper homo, ad quem spectabant ipsi boves, venerat ad repetendum eosdem cum literis patrui nostri comitis Heinrici, ibi in tanto gavisus fuit[154] de ipsis literis et peticionibus, quod oportuit, eum solvere[155] xx marcas pro sale, in quo suos proprios boves insolserunt et ipse homo vocabatur Detleff Heynsson. *Item[156] receperunt ipsi domino Sifrido Dosenrode viiii boves ad valorem xlv marcarum[157] *. Item receperunt ipsi nostris civibus de Idzeho lxvi boves ad valorem cccxxx marcarum[158] . *Item[159] exaccionarunt ab hominibus domini Heinrici Krummedich xxx marcas et duos boves de decem marcis, et unum equum de decem marcis. Item Luder Lembach captivavit nostros pauperes homines in Slexherde, recepit eis eorum bona, que taxant ad ccc marcas. Item equitavit Nicolaus Lambede et dominus Borüe Olauesson cum illis de Flensborrig ad bona nostra in Tundern, et receperunt a nostris pauperibus hominibus bene ad m lodighe marcas et hoc fecit dominus Berno . . adversando[160] quemquam extra murum castri regis. Item receperunt a domino Laurencio Heesten bona, de quibus levarunt[161] bene mille marcas. Item quum dominus Laurentius Heesten castrum Nieheus a se dimisit[162] , tunc invenit familiarem unius capitanei, in suo equo furto[163] subtracto valoris xx marcarum, qui tamen[164] sibi non restituebatur[165] *. Summa dampnorum illorum[166] est in viiim lxxv marcas.

*item[167] postquam regi fuit traditum Nieheus, tunc illi qui tenuerunt[168] ipsum castrum, receperunt domino Laurentio sua bona et suum computum, super quod nos ei[169] oportuit subire cc marcas, ultra hoc, quod rex nostro patruo comiti Heinrico personaliter dixit, quod quicquid dominus Laurencius in castro haberet, hoc deberet ipsum sequi commodose. Item detinuerunt sibi bombardas lectos[170] et ferrementa ad valorem l marcarum.* Item quum celebrabatur rex in Rippen in nativitate beate Marie virginis, antequam regi castrum Nieheus traditum fuit, tunc fuit omnibus institoribus[171] data licentia emendi quicquid vellent libere et ducendi, et postquem emerant, fuerunt nostri cives et subditi in eorum bonis impediti. Ita quod eorum bona nullubi ducere poterant, in quos nos et nostri damnificati sumus bene in m marcas. *Item[172] domino Laurencio Hesten fuit suus equus clam ablatus ad valorem l marcarum[173] , qui fuit ductus ad castrum Neuhus, quem capitaneorum[174] unus obtinuit, et famulus ille qui[175] hoc fecerat, in continenti equitavit ad castrum Nieheus et fuit ibidem receptus*. Item captivaverunt unum famulum Ottonis Span et ceperunt ei sua bona rustica[176] , in quo dampnum cepit bene ad centum marcas. Item fuit captus homo noster Tormerlund, quem oportuit solvere lx marcas. Item fuit captus Nicolaus Braneke infra treugas pacis, qui adhuc captivus est. *Item[177] Nicolaus Loembach, qui famulus est domini regis et consiliarius, voluit detinere usum fructum matris nostre in Sunderborch cum consilio et scitu regis, prout credimus*. Item exaccionavit dominus Nesse Heinricson in Bruneranse cxxx marcas. Item sui capitanei ex parte regis violaverunt et nobis injuriati sunt, et inhibuerunt nostris[178] pauperibus homnibus, quod nobis nullam taxam aut peticionem date deberent. Ubi tamen nostri homines in hoc non exaudivissent illi[179] dixerunt, quod terra spectaret ad regem et non ad nos, in quo[180] nos dampnificavit bene in m liddich marcas. Summa supradictorum dampnorum iiiim vic xl marcarum[181] .

*Item[182] sui capitanei expulerunt hominem nostrum Amchinum[183] Dozenrode, et suos subditos captivarunt et exaccionarunt injuste, in quo dampnificarunt nos bene in m marcas, prout ipse persone bene dicere possunt, quare ipsum taliter expulerunt, captivarunt et injuriati sunt. Item instrati[184] sunt sui capitanei unum famulum[185] Panvenus[186] Sested, et receperunt sibi bene cl[187] marcas in paratis denariis. Item dominus Sigfridus Dosenrode oretenus tractavit cum rege, quod ipse deberet[188] permittere consequi nostre matri ccc marcas primi anni de civitate Flensborgh, quod ejus ususfructus fuerunt[189] , quos ipse levavit et sibi nichil inde dabatur*.

Hec sunt dampna, que nobis fecerunt capitanei de Swaudestede, in primis illi de Ranthem in Sundergosherde astringebantur dare capitaneis l marcas ultra omnem eorum justiciam. Item Bolsendal recepit Ottoni Hauschelde quinque equos ad valorem septuaginta marcarum. Item astringebantur dare illi de Oldersborg inprimis Sannekee Lyonsson xl marcas, quas ipsi cum injusticia ab eo exaccionarunt. Item a Langebayen quinque marcas et unam tunnam avene. Item a Jappe Nyensten xv drave siliginis ad valorem duarum marcarum, quas sibi in natura ipsi de agro receperunt. Exaccionarunt familares aratoris Nicolai de Winderde in septem marcas. Item exaccionarunt a Nicolao familiatore[190] et a Nicolao Halsten x schapper. Item receperunt a Hamren unum[191] bovem ad valorem iii marcarum cum dimidia. Item receperunt a Petro Synson unam tunnam butiri et sex tunnus affene. Item xxvi drave siliginis, quas receperunt ipsi a rusticis in agro tempore nocturno. Summa summarum damnorum m vic xli marcarum. Item vulneraverunt ipsi Johannem Ostennson in tantum, quod inprimis jacuit in lecto ad medium annum. Item illi[192] de Holstenvelde sicut Heinchino de Olstenvelde receperunt ipsi xxx marcas et patri suo unam tunnam cerevisie Wismariensis. Item ipsi Marqualdum Worme vulneraverunt, quod ad medium annum in lecto jacuit. Item receperunt ipsi duobus hominibus unum plaustrum frumenti. Item interfecerunt ipsi Petrum Sunnesson. Item in Widbeke receperunt ipsi omnibus rusticis xx tunnas affene. Item Laurentio filio Petri duas tunnas butiri ad valorem novem marcarum. Item receperunt ipsi Tamers Syverson duas marcas. Item in Havenborg receperunt ipsi Detleve mediam marcam. Item illi de Svanested receperunt vaccas de Winderde ad valorem m marcarum et unam mulierum interfecerunt. Item alia vice receperunt vaccas de Widbeke, quas tum[193] rustici viceversa recuperaverunt ab eis; sed tamen duos rusticos in hoc interfecerunt et captivauerunt ad duccatum Svethe. Item Jeppe Iwersson recepit Magno Hansson septem equos ad valorem centum marcarum et captivaverunt filium sororis sue, qui remansit mortuus in carcere. Item capitanei de Swanested receperunt Heinrico Heynsson xv last tritici, et idem Heinricus solvebat suum theoloneum, fuerunt sibi recepta infra pacem et quamlibet last ad valorem xxx marcarum. Quorum summa . . . Heinricum Heissen est vc marcarum. *item[194] dominus Ness Swensson et sui advocati receperunt Schakken Zeesteten sua bona ad valorem lx marcarum, quod factum fuit infra treugas pacis*. Item perdidit filius Andree Madensson de Flensborg suam navem cum suis bonis juris ad valorem cccc marcarum, in qua nave habuit xl last cerevisie, que recepit dominus Boerne Olevesson, quum sue nuptie fuerunt, quod factum fuit infra ultimas treugas pacis in Ravenspork. Item dominus Magnus Monke recepit Hermanno Janitori suo, cui iiii boves ad valorem xx marcarum in nundinis in Rippam infra treugas pacis. Summa supradictorum damnorum iim vic marke.

Item Bolsendal de Swavested vi rapuit quandam virginem et violavit eam, et quamquam fuit liberata moritur ad Sattorpp in continenti, et conquesta est de sua violacione coram nostra matre, super quo comes Heinricus patentes[195] litteras scripsit ad dominum Nysse Iwersson petendo justiciam super inde, de quo tamen nulla justicia, pauper dictus fuit, ministrata. Item dominus Swenson vi nobis abstulit terram Erre[196] infra treugas pacis, antequam rex nos avisaverat, in quo nos et nostros homines ipsius terre dampnificavit ultra xm marcarum. *Item[197] dominus Swensson et dominus Bony et eorum famuli receperunt nostris civibus de Sunderborch eorum naves, frumentumque, pecudes et bona infra treugas pacis, in quo ipsos et eorum subditos damnificarunt ultra ccc marcas*. Summa summarum dampnorum est vm ccc marcarum Lubicensium. Item conquestus est abbas de Rudeclauster, quod capitanei regis de castro Nyheuus et sui damnificarunt ipsum claustrum et damnum in Rudeclauster cum spoliis et rapina in xv centenas marcas ultra literam, quam rex sibi dedit super hoc, quod eorum bona deberent esse secura ab ipso et suis. Summa dampni est xv centena marcharum.

Hec sunt, que facta sunt a tempore illo, quo Dux Heinricus de Luneborg se pacificavit cum rege ex parte nostri, inprimis hec sunt, que illis de Sunderborg recepta sunt, et perdiderunt Knud Hansson unum bovem et tres vaccas ad valorem viiii marcarum. Item Jacobus Faber duas vaccas et tres pingves porcos ad valorem vii marcarum, et unam tunnam ad valorem vnius marce. Item Petrus Sputersson quatuor pingves porcos ad valorem iiii marcarum. Item Jesse Skynke unum lectum, duas anphoras, duas ollas et quatuor pingves porcos ad valorem vii marcarum. Item Heinricus Sartor[198] unam cistam ad valorem unius marce. Item Johannes[199] de Minden iii pelles bovinas et ovinas ad valorem sex marcarum. Item Borchardus Sartor[200] sex porcos ad valorem sex marcarum. Item Cristiano Peper fuerunt recepta in utensilibus diversis de ecclesia ad valorem xiii marcarum, et xx porci ad valorem xv marcarum et una vacca ad valorem duarum marcarum. Item Margarethe Sartoris xviii pingves porci et tres vacce ad valorem xxiiii marcarum. Item Petro Lad due vacce, unus equus, unum caldare ad valorem viiii marcarum. Item Ture Gherke una vacca ad valorem ii marcarum. Item Heinrico Suder unus lectus et iiii porci ad valorem iiii marcarum. Item Mechildi Grubes una olla et quinque porci ad valorem vi marcarum. Item Jesse filio Andree una vacca et una tunna salis ad valorem duarum marcarum. Item Goozke suter unus equus et unum caldare ad valorem vi marcarum. Item Lassen Weid x porci, viii oves ad valorem xiii marcarum. Item Nessen Jepson una cista et quicquid in ea fuit, que sibi recepta fuit de ecclesia et duo porci ad valorem viiii marcarum. Item Johanni scriptori sex ulne panni et tantum de utensilibus, quantum habuit, fuerunt recepta de ecclesia ad valorem xviii marcarum. Item cremaverunt domum Nepsten Jepson et perdidit in ea[201] in bonis et utensilibus ad valorem xxiiii marcarum excepta domo. Item Cristiano Korbes unam vaccam et unam togam ad valorem iii marcarum. Item Lasse Vederlan unam balistam ad valorem duarum marcarum. Item Buteld Rellenok iiii vaccas et viii porcos ad valorem xviii marcarum. Item xxiiii domos, quas fregerunt, et ita quibus bassarunt et piscaverunt, inprimis domum Petri Slieden ad valorem xxiiii marcarum. Item Helene Jensson ad valorem xxiiii marcarum. Item filii Nicolai de Alsson ad valorem xxvi marcarum. Item Borchardi sartoris ad valorem xxx marcarum. Item Petri Skaffes domum ad valorem xl marcarum. Item Ture Gherekes recepit dampnum in sua domo ad valorem xii marcarum. Item Heyne Suders ad valorem xxxiiii marcarum. Item Ditmari sutoris ad valorem xxviii marcarum. Item Jesse Ronsson domum ad valorem xxvi marcarum. Item Nicolai de Bart domum ad valorem xl marcarum. Item Mette Suders domum ad valorem xxxviii marcarum Item Jesse Bonson domum ad valorem xxvi marcarum. Item Nicolai de Bard domum xvi marcarum. Item Nysse Jasperson domum ad valorem lxxx marcarum. Item Johannis Werkmaisters domum ad valorem xvi marcarum. Item Mechildis Mederlarensis domum ad valorem xl marcarum. Item Martini Tros domum ad valorem xxxvi marcarum. Item Amedes domum ad valorem xxxviii marcarum. Item domum filiarum Ottonis Heinrici ad valorem xliiii marcarum. Item domum Nicolai Lagben ad valorem l marcarum. Item domum Wikrini ad valorem xiiii marcarum. Item domum Petri Heinrici ad valorem xx marcarum. Item domum Jörgen Jeipson ad valorem xvi marcarum. Item domum domini Rantzous ad valorem xxviii marcarum. Item molendinam dominorum, quam cremarunt et adusserunt[202] , ad valorem c marcarum. Item molendinam Margarethe sartoris ad valorem xxx marcarum. Hec facta fuerunt, quia remanserunt in civitate Sunderbork et ab ea recedere volebant post tempus, quo[203] pax fuit assecurata et publicata et pauperes homines de ipsa pace non poterant gaudere.

*Hec[204] sunt eciam, que facta sunt a tempore illo, quo se dux Heinricus pacificatus cum rege Dacie ex parte nostri, inprimis domino Gerardo plebano de Hakanberghe[205] receperunt Otto Skynke et sui in frumento et lardone in valorem xvi marcarum. Item xvi porcos ad valorem xvi marcarum*. Item fuerunt recepti Nicolao Brunner xlvi porci ad valorem xlvi marcarum. Item Take Jul perdidit xxx pingves porcos, duos boves, iiii latera lardonum, unum mede last cerevisie, aucas et gallinas ad valorem l marcarum. Item domina Rissa perdidit in frumento, in lardonibus et diversis utensilibus ad valorem xxx marcarum. Hec sunt bona libera et spectant ad dominos[206] ad defendendum in eorum pace. Item pauperes ductores principes[207] in Sunderborch perdiderunt tempore pacis in valorem xii marcarum, et eorum navicula in valorem iiii marcarum. Item Næsse Bundesson rusticus . . . Georgii ad valorem xiii marcarum. Item Tuke Jul vii vaccas ad valorem xiii marcarum. Item Ladulffus van der Wage in omnibus rebus ad valorem xl marcarum. Item in Snakembeche Terechel Trawelsson rusticus domini Wulffe unam marcam, frumentum, lardonem, victualia et cerevisiam ad valorem sex marcarum, que recepit Heyne advocatus[208] . Item Nisse Petersson ad valorem x marcarum. Item Helena Thames perdidit vi marcas. Item Ingbert perdidit vi marcas. Item Hermannus Budensson perdidit quinque marcas. Item Petrus Smyt perdidit quatuor marcas[209] . Item Bundel de Snakenbech xviii marcas[210] . Item Petrus Andersson xiiii marcas[211] . Item Tames Lille sex marcas[212] . Hec sunt illa, que illi de Kokenborg rapiebant a civibus de Sunderborch, inprimis Petro Sputhesson ad valorem xx marcarum. Item a Heinrico Sutore vi marcas[213] . Item Lasse Wreden xxiiii solidos. Item Petro Ouerscherer iiii marcas[214] . Hec fiebant, quum gentes domini nostri regis jam recesserant et illi de Kokenborg post remanserunt.

*Hec[215] sunt dampna, que receperunt rustici Ottonis Sotoren, Petrus Kok perdidit xxx marcas[216] , quod dampnum fecerunt sibi illi de Kokenborg, quum stabant in Sunderborg. Item due vidue in Wibuke ad x marcas[217] . Item in Sudorppe desolaverunt viii bona sua, de quo dampnum instruunt ad vi marcas[218] . Item in Ekerig Jesse Olsson xxx marcas[219] . Item vicarius suus Petrus Kamsser x marcas[220] . Item Kalgo in Ekeng quinque marcas[221] . Item Samuelsson x marcarum. Item Nicolaus fabri in Ekenge v marcas[222] . Item in Klismarke Petrus Saldesson perdidit ad valorem xxxvi marcas[223] . Item Jesse Essegerson in Clismarke iiii marcarum. Item Pallie in Clismarke perdidit quatuor marcas[224] . Item Heinricus in Clismarke v marcas[225] . Item Jesse Geldesser vi marcas[226] . Item idem duas vigenas cum dimidio porcorum. *Hec[227] sunt dampna, que infra pacis restitutionem sustinuerunt, Jesse Rorik in Lebuld recepit dampnum ad xxx marcas[228] , quod illi de Kokenborg fecerunt, quum in Sunderborg steterunt. Item Petrus Delen in Hantselt xx marcarum, quod illi de Kokenborg fecerunt. Item Petrus Kruk in Ausolent x marcarum*. Item Russe Thammesson in Auselt v marcarum. Item Trallow in Auselt viii marcarum. Item Ost Truvelsson in Auselt iiii marcarum. Item una vidua in Josterpesowe x marcarum. Item Jesse Sad in Momarch viii marcarum. Item Johannes in Momark iii marcarum. Item Lasse Jonsson in Ressappel x marcarum. Item Finsse Pedersson in Lusappel vi marcarum. Item Tames in Lusapel iiii marcarum. Item Jesse Faber in Lusapell iiii marcarum. *Hec[229] sunt damna, que Mathaardus Schure recepit, Asser in Schamby xvi marcarum. Item Rosse Suder in Schamby v marcarum. Item Hermannus in Lusappel v marcarum. Item Vbe Schake in Kloke xx marcarum. Item Lasse Pedersson in Lusappel x marcarum*.

*Hec[230] sunt dampna, que Dönno Sofio Stamps et ejus filii rustici perdiderunt, xv vaccas in valorem xxxii marcarum. Item in curia fuerunt et recepte in frumento lx marce. Item ejus porci et denarii[231] , qui sibi debebantur[232] provenire de sua propria silva pro inpingvandis porcis, in quibus violentata fuit, et non potuerunt eis gaudere, ad valorem c marcarum. Item receperunt dampnum in eorum frugibus, quia non poterant venire ad suam curiam tempore debito, postquam pax fuit publicata, ad valorem xl marcarum, quod fecit dominus Andreas Jeppson. Item receperunt sibi unam navem, que ad littus . . . . . applicuit, ad valorem xxiiii marcarum. Item quum pax fuit publicata et super ea conclusum, tunc dominus Otto dominus Tunne[233] et eorum amici[234] , qui interfecerunt, fecerunt adduci equos suos, qui fuerunt eis recepti infra pacem, quos repetierunt et fuerunt eis repromissi, quod tamen non fuit factum, qui valebant ad vic marcas[235] , et ultra hoc pecudes, porci et oves in valore c marcarum. Item receperunt nobis xx arculas affene, quas nos pro nostris denariis[236] fecimus comparari[237] , et ultra hoc nostros familiares percusserunt, hec fecerunt Geruardus Ryth et Giruidis cum suis*. Item[238] perdidit Johannes filius Nicolai equos et iiii porcos in valorem xxx marcarum. *ItemJtem vmme her Laurentius Heesten schaden vnde gud, also gud also dusent mark, dat em noch vore entholden werd. Jtem vmme Clawes Zeesteden gud, dar Clawes Schinckel de hure vtheboret heft van hure lx mrc. vnde schadet heft vppe hundert mrc., sund der tijd, dat id ghedeghedinghet wart. Jtem so heft Berneke Schinckel vnde de sinen Luder Peterssen in synem gude vpgheboret xl mrk. vnde xl mrk. gheschadet[239] pro dampno domini Laurencii Helsen et bonis Nicolai Sesteden, de quibus Nicolaus Skinchel censum levat, sexaginta marcas et damnificavit eum ad c marcas a tempore, quo pax fuit tractata. Item dominus Berne Schinkel et sui levarunt in bonis Luder Petersson xl marcas[240] et in XL marcas[241] avene damnificarunt*. Item de bonis Peder filii Laurentii, cui recepti fuerunt duo equi in valore xx marcarum et x marcas[242] , quod Nisse Taggesson famulus Nicolai Rudensson fecit. Item filius sororis Magni Hansson fuit interfectus in captivitate infra ipsam pacem, quod fecit dominus Borune Olvesson. *Item[243] familiares domini Schampemverch captivaverunt rusticum colonum domini Erici Krummedich, et receperunt sibi ad valorem xii solidorum engelsche, ultra quod exaccionarunt ab eo unum ore affene*.

Item propter ecclesiam in Kappelem, quam violenter detinent et hodierna die occupant cum injusticia. Item in priori tempore, quum prius pax erat inita, tunc Nicolaus Baudensson percussit ad mortem tres familiares et recepit eis tre balistas et eorum vestimenta isto tempore pacis, ita quod utique sic fuit pacis fraccio. Item illi de Kegemborch interfecerunt duos familiares in civitate Sunderborch stante pace ipsis immeritis. Item illi de Kegemborch captivaverunt duos familiares domini Tomen, et receperunt eis duos clippeos et duos pileos. *Item[244] fuerunt violenter occupate domino Erico Clumedik due domus in Flensborch, que fuerunt violenter occupate longe ante tempus, antequam gubernatio[245] inceperat, nec adhuc sunt sibi restitute*. Item fuit receptum propriis hominibus in advocacia Sunderborch cum violencia et vi a tempore, quo pax[246] tractata fuit, debent[247] stare pacifice et secundum justiciam bene ad mille marcas in pecoribus et frumentis et eodem modo pauperes homines de Sae dampnificati sunt, et damnum receperunt ad valorem mille marcarum. Item familiares Peder Atthorpes interfecerunt unum hominem in Flensborch, et vi spoliarunt eum de mandato Peder Atthorpes. Item fuerunt recepti[248] Magno Agssön xii equi in vigilia omnium sanctorum, quod fecit Ebbe filius Hiemensson et filius fratris sui. Item fuerunt recepti Heimentersson in terra mobili[249] duo equi et unus captivus, quod fecit Payke Jespernson cum suis complicibus. Item fuit captus unus homo de Sunderhorde in Tunder, in peraccionem fuerunt recepti quatuor libre Ergeshleke[250] . Item capitanei domini Beeruethen receperunt uni rusticolono[251] uxoris domini Bangk unam vaccam, boves, caldaria, ollas et lectos[252] , que pauper homo in domo sua habuit. Item fuerunt recepti rustico colono domini Florenboytes in Taestorpe quatuor equi, quod fecerunt capitanei constituti[253] in Flensborg. Item dominus Christiernus Scram recepit rustico colono Heinrici Neghelsen in Burkal vnum par boum ad valorem nouem marcarum. Hec sunt, que facta fuerunt tempore treugarum pacis, que ad quinquennium scilicet fuerunt, in primis quod bene rex promisit, et oretenus dixit, quod civibus de Flensborg nulla[254] injuria deberet sequi, cum ultra hoc sunt violentati et injuriati, vocati et exaccionati bene ad valorem xxm marcarum, prout tradimus. *Item[255] est damnificata domina Anna de Aluelde in Sogharden bene in milibus lodighe marcis incendiis et rapinis, quod fecerunt subditi domini Swen et domini Ottonis et Nicolai Bundessen, et illi qui in Oppera manere consveverunt*. Item episcopus Slesvicensis fecit spoliari infra eadem pacem plebanum de Ekerenwarden in bobus et allis, et sibi violenciam intulerunt in sua dote. Item fecerunt ibidem violenciam domino Didriko de Vffel in sua domo. Item receperunt ipsi illi plebano in Breteheluighe sua bona ultra l marcas. Item plebano in Santorpe receperunt quinque equos et quidquit in domo sua habuit ultra xxx marcas. Item plebanum de Seymborg captivaverunt et damnificaverunt eum ultra centum marcas. Item plebanum in Gottorpe captivaverunt, receperunt in domo sua ad xl marcas. Item homines armorum et Peder Athdorpp de Flensborg receperunt nostro servitori Villhado de Linden tunc ad valorem iim marcharum, contra[256] hoc quod nobis datum erat, quod nostri possent eorum bona secure exportare. Item gentes armorum domini regis receperunt colonis[257] canonicorum Slesvicensium in terra Erre eorum bona in pecoribus et frumentis ad valorem centum marcarum, et ultra hoc nostrorum canonicorum censum, de quo infra. .[258] nichil poterant habere. Item plebanus de Fiolde fuit captus et ligatus, receperunt sibi ultra hoc unum equum de vii marcis et cassarunt tunc ad unum medium last butiri. Istud fiebat de parte domini episcopi Slesvicensis. Item Grotte Vyel et Berne Jurensson et Ebe Anne Kensson captivavit dominus Cristianus. Item quidam valens homo, qui cum nobis captivatum recepit in hac altera pace, quem Ditleff de Vinn et dominus Martinus Jonsson adhuc detinent captivatum. *Hec[259] est pacis violacio, que nobis et nostris facta est a rege illo[260] et suis a tempore illo, quo[261] inter nos et ipsum fuit inita post[262] Christi nativitatem mcccc[263] anno in die Martini* in primis infra primas quatuor septimanas pacis fuit recepta, illis[264] de Cyle una[265] navis cum bonis ad valorem cl marcarum, quod fecerunt Daci de Swassstet. Item Swecii, postquam recesserunt de Slesswick, receperunt illis de Eklenuorden ad valorem xiiiic marcarum. *Item[266] dominus Swen Storm recepit Johanni Luzerne, Petro Kampsoue et Marchewido Bosson in frumento ad valorem lxi marcarum. Item Eler[267] Ratlowe fuerunt sua bona cremata et spoliata[268] in advocacia et . . . . a dextra et partus terram Saxonie et fuit damnificatus bene in m marcis. Item Christianus Schinkel, Nicolaus Bechel et Jesse Ragel fuerunt suspensi in Flensborg contra jus. Item fuerunt nobis recepti xiiii equi extra et intra terram Saxonie, quod fecerunt illius de Saxonia familiares continui commensales, videlicet Eiler Meynerstorp cum suis adjutoribus, etsi[269] tunc dux Saxonie fuit inclusus in tractatu pacis inter regem et nos et adhuc est. Omnia suprascripta dampna sunt nobis illata infra primas quatuor septimanas treugarum pacis, pro quibus tamen[270] obsides habemus, qui nobis promiserunt, etiam[271] literis eorum sigillatis se presentare[272] pro illis ad nostram voluntatem, quos nos monuimus et se non presentaverunt. Item Christianus familiaris domini Erici Clumedich recepit uni civi[273] de Homborg cl marcas infra Gottorp et Flensborg infra tempus pacis*. Item Jesse Bechted, Henekeden, Schenveelt, Herman Mayer receperunt Laurencio Severensson super Rode ad valorem l marcarum. Item Ludike Zeehussen recepit Lasse Reddenvssen duos boves ad valorem viii marcarum. Item idem recepit Schadlande duos boves ad valorem iiii marcarum. Item idem recepit Nicolao Arnoldo duas vaccas ad valorem duarum marcarum. Item noster homo Heinricus de Sachowe fuit captivatus de terra Anglen inter ccxc bona regis, que pro suis bonis reputat et per accessionem[274] sunt sibi recepte ccc marce, vii baliste, et ultra hoc sibi receperunt et dampna intulerunt bene ad ccc marcas[275] . *ItemItem heft her Otte van deme Knope vnsen bunden bischattet vth Swantze bynnen vredes. Item so is vnsem manne Keye Rantzowen dem jungheren en lanste afghegrepen, vnd nemen eme bouen lx mr. vnd schatteden eme af lxxx lubsche mrc. vnde de sulue man ward ghegrepen van Otte Schinkele vnd van sinen hulperen. Item worden vnser man lansten alse der Kotelberghe to Mistmarke korne ghenomen, alzo ghud also xci mrc. Lub.[276] dominus Windem[277] Kenoppe exaccionavit nostros rusticos colonos de Swantze infra treugas pacis. Item est captivatus unus rusticus colonus nostri hominis Keyen Rantzowen junioris[278] et receperunt sibi ultra lx marcas[279] et exaccionaverunt eum ad lxxx marcas Lubicenses[280] , et idem homo fuit captivatus ab Ottone Schinkele et a suis adjutoribus. Item rusticis colonis nostrorum hominum scilicet[281] illorum de Rotenborg in Wismark fuerunt recepta eorum frumenta ad valorem xli marcarum Lubicensium*. Item illis de Asens fuerunt recepta frumenta ad valorem[282] x marcarum, quod fecerunt illi de Chunichsborg. *Item[283] nostro homini Henichino Mistorppen fuerunt recepta bona ad valorem cc marcarum. Item volebat[284] captivare Waldemarum Wunsleht ubi ipsius uxorem . . . . quod tamen inconsvetum fuit, quod fecit Hammer cum suis complicibus*. Item detinet nobis rex contra jus parochias Schenaborg et Guberre, que ad nos hereditarie devolute sunt, post obitum nostre matris, vulgariter Geseke ducisse de Saxonie. *Item[285] Harthiche Crumekeppe fuerunt recepti duo equi ad valorem lxxx marcarum, quos recepit Luk Jesk, et fuit in Hadersleve famulus receptus. Item dominus Martinus Jansson recepit nobis duos rusticos colonos, qui sunt possessionati in Tunderstharden in Tvete etcetera. Item idem dominus Martinus extrusit a nostris rusticis colonis in Hensburherde[286] xv marcas[287] . Item Pallie Jul recepit in Odersbwerder a nostris hominibus xxx boves infra treugas pacis. Item Machald Kos et Benike Withe ciues in . . . conqueruntur, quod dominus Martinus Jansson advocatus in monte Flensborg impedivit[288] eos contra justiciam, et opportuit eos sibi promittere cum cautione xvi marcarum Lubicensium. Item receperunt unum equum, quem destruxerunt, ad valorem viii marcarum. Item duos enses et unum frenum ad valorem duarum marcarum. Item quatuor solidos et sex marcas[289] in parata pecunia. Item Jesse Junkresson de castro in Nevheus recepit[290] Boemmesson in Horve duos equos, et[291] paratam pecuniam ad valorem xxx marcarum. Item advocatus de Toryeborg recepit Possen Ingvensson de orue boves et alia bona ad valorem[292] xii marcarum Lubicensium. *Item[293] Erico Skankes[294] recepit nobis et nos damnificat extra et intra jurisdictionem regis ultra vim[295] marcas Lubicenses, ad quod in adjutorium habuit homines et famulos regis*. Item illi de civitate Flensborg receperunt infra hujusmodi treugas pacis Johanni Holsten xiiii equos ad valorem cl marcarum Lubicensium, et captivaverunt eum. Item Gotzyk filius Laurentii recepit rusticis colonis Andree de Alten ad xiii marcas et ii solidos. Item dominus Marcus Jonsson recepit ejusdem Andree rusticis colonis in Burestorpp xiiii marcas. Item Petrus Grantorp et sui adjutores receperunt Syfrido Brandi de Kyle ii nobilia, xxxii florenos Lubicenses, xxviii florenos Renenses, xxiiii solidos denariorum, unum equum de viii marcis, vestimenta ad duas marcas. *Item[296] Hermanno Saghen[297] , Fridericus Marchavardi et quidam Dacus captivaverunt Hermannum Moliber de Kyle et receperunt[298] sibi unum equum de viii marcis, et extorserunt ab eo lxiii marcas Lubicenses, quam pecuniam oportuit eum cum caucione fidejussoria promittere in Flensborg, quod factum fuit, postquam Otto Skinkel fuit captivatus. Item dominus Laurencius Hesten est damnificatus per rapinam et incendium infra treugas pacis extra et intra terras ducis Saxonie, et damnum sustulit ultra mille marcas a hominibus et familiaribus commensalibus ducis. Item dominus Detleff de Alleuelde est damnificatus, inprimis Pallie Jul recepit sibi xl boves. Item idem recepit domino[299] Detleff xxx boves. Item idem Palye Jul recepit uxori domini Detleff de Allewelde unum currum cum quatuor equis et bona in curru[300] ad valorem lx marcarum Lubicensium, et ejecerunt filios ipsius et puellas extra currum, quod tamen inconswetum est. Item dominus Ericus Crumedik[301] recepit a famulo[302] domini Detleff quatuor boves et unum equum infra treugas pacis*. Item Hennicus Haghen, Pagus Mathaaldus et famulus Bertholdi Actorpes de Flensborg cum eorum complicibus captivaverunt Detleffy Mathie venatores et receperunt eorum equos, quod fecerunt extra et intra Flensborg. Item Hermannus Haghenus cum suis[303] recepit Hermanno Hudoskyle et . . . de Kyle duos equos de x marcis Lubicensibus. Item idem recepit Hennokyno Schutrepen unum equum de quinque marcis. Item idem receperunt Marchohardo Lungemaken duos equos, viii marcas et sunt omnes iiii captivati, et promiserunt se presentare in Gottorpp, quod factum fuit post tempora, postquam civitates recesserunt et pade hucheyd[304] expirata treuga fuit denunciata ab utraque parte. *Item[305] Hermanus Jonsson recepit Hennikyno Densboden[306] in parata pecunia et uno equo in sil[307] ad valorem cxl marcarum. Item Hermannus Haghen et Mathias Stormen cum eorum societate receperunt Michaheli Schomaker de Skelenaverde[308] unum equum ad valorem x marcarum et captivaverunt eum*, quibus oportuit dare xxx marcas Lubicenses et quatuor ulnas panni de Leyden. Item idem receperunt Heincino Krygkere de Kos quinque equos ad valorem xxx marcarum. Item quidam de Kerkerde fuit captivatus, cui fuerunt recepti xxiiii equi. Item dominus Ericus Nygelsson recepit novem boves de Husteherd[309] . Item dominus Martinus Jonsson recepit uni rustico colono de Oderhsheder xii boves, et extorsit ab eo xx marcas absque justicia et ultra hoc damnificavit[310] eum ultra lx marcas. *Item[311] Hermannus Meyer et quidam calceator de Flensborg cum eorum complicibus captivaverunt Henricum Rixtorp et receperunt sibi suum equum, quibus oportuit dare iiiic marcas Lubicenses[312] . Item dominus Otto de Kenoppe captivavit[313] nostrum rusticum colonum Ericum Jonsson et suum filium de Sunderbrodorp et exactionavit eum in decem marcas cum injusticia. Item Petrus Attorp captivavit Laghen Michelsson et fecit eum promittere in manus domini Erici Krumedich, a quo dampnum recepit bene ad centum marcas. Item noster camerarius Hartich Crumedich fuit captivatus infra treugas pacis, et promisit prius in manus Ottonis de Cronop, qui consequenter fecit eum promittere in manus Ottonis Skankes[314] , qui ab eo extorsit ccc marcas. Item Nicolaus de Tynen captivavit nostrum civem Bege Nichelsson de Tundern infra civitatem Flensborg et fregit sibi policem et voluit eum injuste suspendisse. Item post diem pacis, que facta fuit in Flensborg in die sancte Cathrine proxime predicte, quod unus quisque frui et gaudere debet, de suis infra ipsam pacem, nichilominus dominus Tymne adhuc in sua potestate habet*. Item dominus Martinus Jansson detinet bona Andree Draken. *Item[315] dominus Otto de Chenoppe detinet Heincino Itzehuden in Aughen[316] sua bona*. Item dominus Martinus Jonsson expostulavit taxam et debitam ab omnibus villagiis ab[317] herden, qui manent in Tundern et impedit nostros advocatos in Tundern in ipsis herden vel villagiis. Eciam detinet nobis rex villagia Silt et inffore[318] vulgariter Osterherden. Item advocatus de Ohaldughe detinet Laghen Lautersson sua bona.

*Item[319] postulavimus a domino nostro rege supradicto, quod ipse velit observare et permittere consequi nobis omnia, que a nostris arbitris, videlicet generosis principibus et dominis, dominis Evardo[320] de Bronsvik et Luneborch et domino Erico Saxonie, Angharie et Westvalie ducibus et domino Adolffo de Holzacie, Stormarie et Schawenborg comite, in anno[321] Christi m quadringentesimo xxi in die mercurii post diem corporis Christi in terra Wemersunde adjudicata sunt nobis.

Generose princeps, de omnibus suprascriptis articulis, capitulis et particulis et de quolibet eorum singulariter nos Heinricus, Adolfus et Gerhardus duces prefati in vos[322] remanemus tamquam in nostrum plene potestatis judicem ex parte sacri Romani imperii et damus et presentamus patentes scripturas vestre generositati et in vestro judicio. Et supplicamus devote, quod vos[323] , mediante vestra sententia[324] , in scriptis judicetis[325] et pronunccietis, quod hujusmodi impedimenta, occupaciones, contrarietates, et violencie[326] suprascripte, que nobis dominus noster rex suprascriptus in nostro feudo et hereditate suprascripta intulit et infert, indecencia[327] et injusta fuerunt et sunt. Et prefatum dominum nostrum regem Dacie taliter habere et sibi mandare in vigore[328] juris quod[329] ipsum ducatum Slesvicensem cum omnibus suis pertinenciis, nec non Scavenborch[330] et Vemeren prefatis et quicquid aliud de jure ab ipso in feudum habere debemus, in feudum concedat, prout de jure tenetur consequi nobis et quiete possidere permittat. Et nobis Flensborg et castrum Nieheus et omnia alia nostra pignora, que ipse ex parte nostra pro pecunia in potestate habet[331] , pro pecunia impignorata sunt restituat, et nobis jus nostrum, quod in monte VennereVennere cupli[332] in regno Svecie et in terra Sveorum, et alibi habemus[333] consequi permittat et[334] nostra damna suprascripta, que nos ad omne minime[335] exitmamus ad octogena centena milia marcarum denariorum Lubicensium, resarciat et refundat. Et si, generose domine, contingeret, quod vos[336] presentem causam infra tempus, prout acceptastis, non ita breviter diffinieritis, quod deus avertat, extunc remanemus nos de nostro certo jure in sanctissimum Romanum imperium ipsum infra idem tempus diffiniendi. Et reservamus nobis, quod ad superfluam probacionem et testimonia non volumus esse obligati, nisi tamen modo ad clerum obligatusclerum obligatus[337] et testimonia in rebus que[338] nobis pro nostro jure necessarie[339] sunt et non aliter, et reservamus eciam nobis per presentem scripturam, quod possumus[340] minuere, augmentare, juvare et meliorare quicquid velimus, si hoc deliberaremus. Scripta sunt hec in Flensborg post Christi nativatatem mccccxxiii anno in vigilia Epiphanie domini sub sigillo nostri ducis, quo nos omnes tres ad hoc utimur, quod impressum ist inferius ad presentes scripturas, et hujusmodi scripture scripte sunt, sub sex monerierum[341] manuum scriptura item de xii conscriptis comitibus consuta et quelibet consuccio superius est nostro sigillo sigillata.

1. Rampold] = Rumpold. 2. Slagonie] = Glogovie. 3. uno a] uno, Aa1. 4. facto] facta, Aa1. 5. uno] una, Aa1. 6. quo] qua, Aa1. 7. etcetera] et eciam, Aa1. 8. Glambek] Scrambek, Aa1. 9. concessionem] concessione, Aa1. 10. pro nobis et nostris] a nobis, Aa1. 11. postulaverimus] postulamus, Aa1. 12. requirimus] requisierimus, Aa1. 13. nullo] ullo, Aa1. 14. nostro patruo] nostra paterna, Aa1. 15. protunc] prout, Aa1. 16. contentus] contenta, Aa1. 17. patruo] paterno, Aa1. 18. tractatum] certatum. 19. Trogenborg, Schuckeborg, Brodersby] = Troyenborg, Schinckelborg, Grodersby. 20. Hurede] = Herden. 21. hec] hic, Aa1. 22. dixerat] dixerant, Aa1. 23. nobis] nos, Aa1. 24. decimum annum] decimum, Aa1. 25. nos] nobis, Aa1. 26. ea resedimus] eo residimus, Aa1. 27. ipsa] ipse, Aa1. 28. pertinent] pertinet, Aa1. 29. que] quia, Aa1. 30. Joris] = Jonas?. 31. desuper] de supra, Aa1. 32. Flensborg] de Flensborg, Aa1. 33. nobis] vobis, Aa1. 34. illorum] nostrorum, Aa1. 35. cum] in, Aa1. 36. diffidaverat] diffundaverat, Aa1. 37. pacis rex, cum non Flensborg] pacis rex cum ... de Flensborg, Aa1. 38. nobis] nos, Aa1. 39. nobis] nos et, Aa1. 40. marchas] = marcharum. 41. cupli] = cupri. 42. cupli] = cupri. 43. ex quibus nos] quibus nobis, Aa1. 44. cuplum] = cuprum. 45. cupli] = cupri. 46. fuit] sunt, Aa1. 47. in mc] mc, Aa1. 48. marcis] marcarum, Aa1. 49. *Item] Vortmer also dar ghedeghedinghet ward mid der konynghynnen, dat ze ene bede scholde bidden ouer Vreslande, dede vns scholde halff ghelden, vnd vns to gude komen, dar ze grod gheld van vppe boren led, dar vns doch nicht aff en ward, also her Erijk Krummedijk, des wol vordenken mach; de summe ijs viiim (et andet eksemplar har viijc) punt Engelsch myn iiij punt Engelsche, vtghenomen Eyderstede, wes dar vth qwam, wente dar en grod summe vde qwam, Voss. 50. ipsa] ipsam, Aa1. 51. qua] quo, Aa1. 52. dominus] dictus, Aa1. 53. *Item] Vortmer ward vnse moder vrouwe Elysabeth, hertoghynne to Sleswic etcetera, an enen wisseden vrede, dar ze vur upp erem waghen eres werues, van Hermen Meyger, Hermen Haghen, Marquard Worren, vnde van her Otten Knechten van deme Knope, vnd mid eren hulperen, ere papen vnd denre, de by er reden, schinnet, berouet, vanghen vnd beschattet, dat vns hefft gheschadet bouen vjm(et andet eksemplar har vjc) mark, vth vnd in des konynghes ghebede, bouen dat er de konyngh muntlijken ghesecht hadde, id stunde twischen em vnd uns, wo id stunde, ze scholde jo velich varen, wor zee to weruende hadde, Voss. 54. cum in uno curro] nisi in uno . ., Aa1. 55. Knope familiaribus] de Kenope familiaris, Aa1. 56. quid] qui, Aa1. 57. viceversa] universa, Aa1. 58. fuerunt ablata] fuerit oblata, Aa1. 59. ] = Lundensis. 60. marcarum Lubicensium] marcas Lubicenses, Aa1. 61. Olavi] Olevos, Aa1. 62. perdiderint] = perdiderunt. 63. recepi] = recipi. 64. incolas] = Nicolao?. 65. *Item] Jtem so leed vor Kerstine van Santholte nemen Hinrik Bodeker lx mrk vnd ij punt pennynghe, Voss. 66. Vorkesine] oversat fra frow Kerstine?. 67. doleatoris] = dolo?. 68. denadorum*] = denariorum. 69. Petrus Negelson] patruus Regelson, Aa1. 70. marcas] = marcarum. 71. fuerunt] fuerit, Aa1. 72. famuli] famulis, Aa1. 73. famuli] famulos, Aa1. 74. *Item] Jtem Eler Lope, deme led nemen junghe her Hans Pogwisch (et andet eksemplar harJunghe her Hans van Putbussche) ijc, dat qwam to Zeborch, Voss. 75. recepte] recepta, Aa1. 76. marce] marcarum, Aa1. 77. filius ejusdem] filii eidem, Aa1. 78. de quibus] . . ., Aa1. 79. predicto] presente, Aa1. 80. theolonium solverat] theolonii solverant, Aa1. 81. extimantur] extimatur, Aa1. 82. *Item] Jtem so nam Luder Rantzouw Meyenrise kram in der Hauen by Voborch wol vppe ijc mrk, also he rekent, Voss. 83. recepte] recepti, Aa1. 84. marce] marcarum, Aa1. 85. illis] illo, Aa1. 86. ipse] ipsi, Aa1. 87. sic fuerunt] si fuerint, Aa1. 88. recepta bona] recepte, Aa1. 89. cui] qui, Aa1. 90. suus subjectus] suis subjectis, Aa1. 91. sua] suam, Aa1. 92. adjutores] adjutoribus, Aa1. 93. *Item] Jtem zo nam her Berneke Schinkel vnsem borgher Hinrik Toden en schip in dem Vemerssunde, dar jnne was wand vnde mele vnde ander gud, also gud also ijc mrk, bynnen vrede, Voss. 94. ad ingressum] ingramannum, Aa1. 95. quo] qua, Aa1. 96. ex] et, Aa1. 97. restitueretur] restituetur, Aa1. 98. marcarum] marcas, Aa1. 99. familiaris] facularium, Aa1. 100. marcarum] marcas, Aa1. 101. marcarum] marcas, Aa1. 102. marcarum] marcas, Aa1. 103. marcarum] marcas, Aa1. 104. *Hec] Jtem dyt is de schade vnde dat vnrecht, dat her Berneke Schinkel dan heft vor Abelen van Bokwolde, to dem ersten, dat he er vor enthelt myt welde vnde myt vnrechte dat gud to Harghesleue vnde de stad to Bokense, dat he beseten haft myt vnrechte wol xxix jar, vnde wil der armen vrowen nicht lik edder recht don, vnde desulue vrowe heft suluen dar vmme wesen to der konynginnen, vnde heft er nicht gheholpen. Ock hebbet hertoch Gherd vnde greue Albrecht zeligher dechtnisse vor ze dar vmme screuen, vnde kunde des ne ende kryghen, vnde heft des to schaden had myt koste vnde terynghe bouen duzent mark. Jtem dyt is de schade, de gescheen is vnsem mannens Ludeken van Bokwolden, synem vadre vnde synen vrunde an koning Haken denste, also dat zin vader enen krich vth dende myt xxx wapent lenhger den en iar, des kryghes zin vader schaden nam vppe viijc lodighe mark, dar he sik vaken vmme beklaghet heft vor der konyngynnen, de ene van tyden to tyden ghetoghert heft, vnde nen ghelik wedder varen kunde. Jtem dat vnsen borgheren van Rendesborch gescheen is. To dem ersten Detlef Herte worden afgheslaghen ij synes vader broder (ie. knechte); dat schude an deme lene Rauensborch, dat deden de bure van Stockemark, vnde Luder Kabold nam ere gud an perden vnde an haue, also gud also iijc. Jtem nam Walstorp darsulues synes vader broder lx stucke olden studperde vnde ander gud vppe iijc mark lub., Voss. 105. dominus Berneke Schinkel] domino Bemeke Schinke, Aa1. 106. domine] domino, Aa1. 107. mulieri] omnem, Aa1. 108. eadem domina personaliter] eodem domino personarum, Aa1. 109. quoque ipsi] quod episcopi, Aa1. 110. cum sumptibus et expensis] cum supplicibus et ipsis, Aa1. 111. ita quod] itaque, Aa1. 112. in proxima guerra] per annuam guerram, Aa1. 113. armatis] marcis, Aa1. 114. marcarum] marcas, Aa1. 115. quo] qua, Aa1. 116. villani] villam, Aa1. 117. marcarum] marcas, Aa1. 118. marcarum Lubicensium] marcas Lubicenses, Aa1. 119. marcarum] marcas, Aa1. 120. marcarum] marcas, Aa1. 121. marcarum] marcas, Aa1. 122. si in feudo] Sifredus?. 123. marcarum] marcas, Aa1. 124. marcarum] marcas, Aa1. 125. marcarum] marcas, Aa1. 126. interemptus frater suus] interempti fratres sui, Aa1. 127. marcarum] marcas, Aa1. 128. marcarum] marcas, Aa1. 129. Martino] Martinum, Aa1. 130. Martiovaldo Tancherus] = Marquardo? Tanchero, Aa1. 131. fuerunt] fuit, Aa1. 132. marcarum] marcas, Aa1. 133. expansori] expanseri, Aa1. 134. marcarum] marcas, Aa1. 135. que tamen nullam justiciam] ubi cum nulla justicia, Aa1. 136. deberetur] debetur, Aa1. 137. expensas] expense, Aa1. 138. nostri subditi] nostros subditos, Aa1. 139. marcis] marcas, Aa1. 140. cum] non, Aa1. 141. marcarum] marcas, Aa1. 142. marcarum] marcas, Aa1. 143. presentia] presentiam, Aa1. 144. iterate] iterata, Aa1. 145. marcarum] marcas, Aa1. 146. injureth] = injuste?. 147. lastlanes] = last. 148. fenea] ferrea, Aa1. 149. feneum] ferreum, Aa1. 150. ore] are, Aa1. 151. marcarum] marcas, Aa1. 152. bove] bove dare, Aa1. 153. marcarum] marcas, Aa1. 154. fuit] fuerit, Aa1. 155. eum solvere] cum solvit, Aa1. 156. *Item] Jtem nemen ze her Syuerde Dozenrode ix ossen also gud alse xlv mrk, Voss. 157. marcarum] marcas, Aa1. 158. marcarum] marcas, Aa1. 159. *Item] Jtem schatteden ze af hern Erikes Crummedikes luden xxx mrc vnde ij ossen van x marken vne j perd van x marken. Jtem so venck Luder Leembeke her Erikes armen lude in Slokesherde, vnde nam en dat ere, dat ze rekent vppe iijc mrk. Jtem so reed Clawes Leembeke vnde her Borne myt den Flensborghere in her Erikes gud, vnd nemen eme vnde sinen armen luden in roueliker haue wol vppe dusent lodighe mark, vnde dat dede her Borne vnuorwaret vthe des koninges sloten vnde dar wedder in. Jtem so nemen se her Laurentius Heesten gud, dar ze wol dusent mrk vthe vpgheboret hebben. Jtem do her Laurentius Heesten dat slot Nygenhus van sik antworde, do vant he des enen houetmannes knecht vppe synem stolne peerde, also gud als xx mrk, dat eme doch nicht wedder werden kunde, Voss. 160. . . adversando] = non advisando?. 161. levarunt] levaverint, Aa1. 162. dimisit] divisum, Aa1. 163. furto] fuerit, Aa1. 164. tamen] eum, Aa1. 165. restituebatur] restituebant, Aa1. 166. illorum] suorum, Aa1. 167. *item] Jtem do gheantwerdet wart dem koninge dat slot Nygehuus, do nemen ze her Laurencius, de dat slot do jnne hadde, syn gud vnde syne rekenschop, dat vnser suster kynder eme nabetalen twe hundert mark bouen dat, dat he greuen Hinrike secht hadde, wes her Laurentius vppe dem slote hadde, dat scholde eme bequemeliken volghen, dar greue Hinrik eme gud vor was, also de konng eme segghen het, vnde eme vore bouen desse summen enthelden bussen, bedde vnde smedtuch vppe l mrk, dat em noch betalen mosten vnser suster kynder, Voss. 168. qui tenuerunt] extimaverunt, Aa1. 169. ei] . ., Aa1. 170. lectos] lectas, Aa1. 171. institoribus] invitatoribus, Aa1. 172. *Item] Jtem so wart Laurentius Hesten zin hinxst entreden also gud also ijc mrk, vnde de quam to dem Nygenhus, vnde den wan de ene houetman, vnde de knecht, de dat dede, de reth van stunden an to deme Nygenhus vnde wart dar entholden, Voss. 173. marcarum] marcas, Aa1. 174. capitaneorum] captivorum, Aa1. 175. qui] per, Aa1. 176. rustica] rustici, Aa1. 177. *Item] Jtem so wolde Clawes Leembeke, de des konynges knecht vnde rad is, vnser lyfgedink Sunderborch myt des konynges rade vnde wytschop, also wy menen, affghewunne hebben, Voss. 178. nostris] eorum, Aa1. 179. illi] et, Aa1. 180. quo] qua, Aa1. 181. marcarum] marcas, Aa1. 182. *Item] Jtem so hebben syne houetlude vnser suster kynder man Henneken Dozenrode vordreuen vnde sin lansten vanghen vnde beschattet myt vnrechte, dar ze em wol duzent mark med schadet hebben, dat he wol suluen seggen kan, worumme dat ze ene alsus vordreuen, vorweldighet vnde vorunrechtet hebben. Jtem so iagheden syne houetlude enen knecht her Reymer Zeesteden vnde nemen em wol ijc mrk an reden pennigen. Jtem so hadde her Syuerd Dozenrode muntliken myt dem konynge ghedeghedinget, dat he vnser suster schulde volghen laten iijc mrk des ersten iares vthe der stad to Flensborch, dat ere lyfghedingk was, de he vpghenomen heft, vnde dar nicht af werden kan, Voss. 183. Amchinum] = Henechinum. 184. instrati] = venati?. 185. famulum] famularem, Aa1. 186. Panvenus] = Reymeri?. 187. cl] xl, Aa1. 188. deberet] debet, Aa1. 189. fuerunt] fuit, Aa1. 190. familiatore] = aratore?. 191. unum] unam, Aa1. 192. illi] illos, Aa1. 193. tum] cum, Aa1. 194. *item] Jtem so nam her Nesse Jwerssen vnde sine voghede Schacken Zeesteden zin gud vppe lx mark, dat schude bynnen vrede, Voss. 195. patentes] presentes, Aa1. 196. terram Erre] terras Geet, Aa1. 197. *Item] Jtem so wan her Swen Sture vnser suster kynderen af dat land Erre bynne vrede, ere de koning vorwaringhe dede, dar he en vnde eren armen luden vppe deme lande mede schadet heft bouen xm mrk. Jtem so nemen her Swen vnde her Bern vnde ere denere eren borgheren to Sunderborch ere schepe, ere korne, ere quyk vnde ere gud bynnen vrede, dar ze vnde den eren mede schadet hebben bouen iijcmarks, Voss. 198. Heinricus Sartor] Heinrici Sartoris, Aa1. 199. Johannes] Johanni, Aa1. 200. Borchardus Sartor] Borchardo Sartori, Aa1. 201. ea] eo, Aa1. 202. adusserunt] aduxerunt, Aa1. 203. quo] quod, Aa1. 204. ] Dyt is dat dar geschen is sodder der tijd, dat zik hertoghe Hinrik vredede myt deme koninge van Dennemarken van der Holsten weghen. To dem ersten her Gherde dem kerkheren van Hakenberge vna Otte Schinkel vnde de synen an korne vnde an specke so gud also xvi mark, item xvj swyn also gud also xvi mark, Voss. 205. plebano de Hakanberghe] . . . de Altemborge, Aa1. 206. ad dominos] dominis, Aa1. 207. principes] = principis?. 208. advocatus] advocato, Aa1. 209. marcas] marcarum, Aa1. 210. marcas] marcarum, Aa1. 211. marcas] marcarum, Aa1. 212. marcas] marcarum, Aa1. 213. a Heinrico Sutore vi marcas] ad Heinricum Sutor vi marcarum, Aa1. 214. marcas] marcarum, Aa1. 215. *Hec] Dyt is de schade, den Otten Sturen lansten nemen, Peter Kok myssede so gud also xxx mrk, den em dede de Kekenborghere, do de to Sunderborch legen. Die Dörfer und Örter, wo seine Leute Schaden gelitten, heissen Wyburk, Sadorp, Chreng, Elismark, Voss. 216. marcas] marcarum, Aa1. 217. marcas] marcarum, Aa1. 218. marcas] marcarum, Aa1. 219. marcas] marcarum, Aa1. 220. marcas] marcarum, Aa1. 221. marcas] marcarum, Aa1. 222. marcas] marcarum, Aa1. 223. marcas] marcarum, Aa1. 224. marcas] marcarum, Aa1. 225. marcas] marcarum, Aa1. 226. marcas] marcarum, Aa1. 227. *Hec] Dyt is de schade, den Peter Sturen lansten nemen hebben. Die Dörfer heissen Lebul, Ansclet, Jastorpsow, Momark, Lusappel, Voss. 228. marcas] marcarum, Aa1. 229. *Hec] Dyt is de schade, den Marquard Sture nam, scil. seine Lasten in den Dörfern Schoubu, Lusappel, Schackelocke, Voss. 230. *Hec] Dyt is dat vor Sophie Stampes vorloren heft, vnde ere kynder vnde lansten, xvi koge, so gud also xxxii mark; Jtem jn dem houe wart er ghenomen korne vor lx mark; jtem ere swyn vnde ere mastghelt van eren eghenen holten, des ze vntweldighet worden, vnde mochten des nicht bruken, also gud also hundert mark; jtem so nemen se schaden to erer zaed, dat ze in den hof nicht komen kunden to rechter tijd, do de vrede kundighet was, wol so gud also xl mark, dat dede her Anders Jeppessen; jtem so nemen ze er en schip, dat dar to lande sloch, dat was so gud also xxiiii mrk. Jtem do de vrede kundighet wart vnde darvp ghesloten ward, do leed her Otto, her Tunne, vnde ere vrund, de dar myt en vppe weren, ere perde afriden, de worde en ghenomen in dem vrede, de se wedder esscheden, vnde worden en wedder gesecht, vnd doch des nicht en schude, de weren so gud also vic mrk, dar to quijk vnde swyn vnde schaep also gud also hundert mark; ok nemen ze vns xx art. haueren, den wy vmme vnse penninge kopen leten, vnde dat to sloghen se vnse knechte, dat dede Vend Pijk vnde Grumdijs myt den synen, Voss. 231. denarii] denarius, Aa1. 232. debebantur] debebatur, Aa1. 233. dominus Tunne] dictus Tigme, Aa1. 234. amici] avos, Aa1. 235. marcas] marcas ultra hoc, Aa1. 236. nostris denariis] . . denariis, Aa1. 237. comparari] compari, Aa1. 238. Item] , Voss. 239. Jtem vmme her Laurentius Heesten schaden vnde gud, also gud also dusent mark, dat em noch vore entholden werd. Jtem vmme Clawes Zeesteden gud, dar Clawes Schinckel de hure vtheboret heft van hure lx mrc. vnde schadet heft vppe hundert mrc., sund der tijd, dat id ghedeghedinghet wart. Jtem so heft Berneke Schinckel vnde de sinen Luder Peterssen in synem gude vpgheboret xl mrk. vnde xl mrk. gheschadet] , Voss. 240. marcas] marcarum, Aa1. 241. marcas] marcarum, Aa1. 242. marcas] marcarum, Aa1. 243. ] Jtem so venghen her Scharpenberghs knechte her Erikes Crummendikes lansten vnde is noch ghevanghen, vnde nemen em also gud alsz xii B enghelsche, dar en bouen hebben se em en ore haueren afghescattet, Voss. 244. ] Jtem so ward entweldighet her Erik Crummedike twe hus to Flensborg, de eme entweldighede worden langhe to voren er der tiid, dat id krig ward, vnde heft ere noch nicht wedder, Voss. 245. gubernatio] = guerram?. 246. quo pax] quo, Aa1. 247. debent] = et debebant?. 248. fuerunt recepti] fuerunt, Aa1. 249. mobili] = nobili?. 250. Ergeshleke] = Engelsche, Aa1. 251. uni rusticolono] viii rusticolono, Aa1. 252. lectos] lectus, Aa1. 253. constituti] constaliati, Aa1. 254. nulla] ulla, Aa1. 255. *Item] Jtem is beschedighet vor Anne van Aleuelde to Segarden wol an dusent lodige marken an brande vnde an roue, dat ghedan hebben her Swen vnde her Otte Pyracin vnde Clawes Bundessen vnde de ghenen, de to Oppenra pleghen to ligghen, Voss. 256. contra] ut, Aa1. 257. colonis] colono, Aa1. 258. . .] = pacem?. 259. *Hec] Dit is de vredebrake, de vns vnd de vnsen geschen is van deme koninghe vnd den sinen sedder der tijd dat id twishcen vns ghevredet ward na ghodes bort verteynhundert jar, darna an deme souenteynden jare vp sunte Mertens dach, Voss. 260. a rege illo] a rege et sive a rege illo, Aa1. 261. quo] quod, Aa1. 262. post] pax, Aa1. 263. mcccc] = mcccc xvii?. 264. illis] ille, Aa1. 265. una] cum, Aa1. 266. *Item] Jtem her Swen Stur nam Johan Boseheren, Peter Kampsone vnd Marquarde Bosson an korne alzo ghud alzo iiijc mark. Jtem Eler Radlowe ward ghebrand vnde berouet an der voghedye to Trittowe uth dem lande to Sassen vnd dar wedder in, vnd ward beschedighet wol uppe dusent mark. jtem Kersten Schinkel, Clawes Boghel vnd Jesse Boghel worden ghehenghet to Flensborch wedder recht. Jtem worden vns ghenomen xviii perde vth deme lande to Sassen vnde dar wedder in, dat dede des van Sassen brodighe knechte, alzo Koler Meynerstorpe mid sinen hulperen, dar doch de hertoghe van Sassen mede in des koninghes vreede bedeghedinghet ward vnd noch is. Alle desse vorscr. schade is vns gheschen bynnen den ersten veer weken des vredes, dar wij doch borghen vor hebben, de vns ghelouet vnd biseghelt hebben en jnlegher dar vor to holdende, de wij doch do maneden, vnd vns dat jnlegher nicht en helden. Jtem Kersten her Erijk Krummedijkes knecht nam enem borger van Hamborch iic mrc. penninge twischen Gottorpe vnd Flesnborch bynnen vredes., Voss. 267. Eler] = Elero. 268. spoliata] spoliatus, Aa1. 269. etsi] nisi, Aa1. 270. tamen] cum, Aa1. 271. etiam] et, Aa1. 272. presentare] presentant, Aa1. 273. uni civi] octo civibus, Aa1. 274. accessionem] accionem, Aa1. 275. marcas] marcarum, Aa1. 276. Item heft her Otte van deme Knope vnsen bunden bischattet vth Swantze bynnen vredes. Item so is vnsem manne Keye Rantzowen dem jungheren en lanste afghegrepen, vnd nemen eme bouen lx mr. vnd schatteden eme af lxxx lubsche mrc. vnde de sulue man ward ghegrepen van Otte Schinkele vnd van sinen hulperen. Item worden vnser man lansten alse der Kotelberghe to Mistmarke korne ghenomen, alzo ghud also xci mrc. Lub.] , Voss. 277. Windem] = van deme, Aa1. 278. junioris] in meris, Aa1. 279. marcas] marcarum, Aa1. 280. marcas Lubicenses] , Aa1. 281. scilicet] seu, Aa1. 282. ad valorem] ad, Aa1. 283. *Item] Item ward vnsem manne Henneke Mistorpen ghenomet alze ghud alzo iic mrc. Item nam Scheneveld Clawes Kotelberghe en perd alzo ghud alzo lv mrc. Item wolden se Woldemer Wunsflete gripen, dar wunden se sin wijf ouer, dat doch nen wonheyt is, dat dede Hamer mid siner selschop, Voss. 284. volebat] volebant, Aa1. 285. *Item] Item warden Hartich Crummekoppe ghenomen ii perde alzo ghud alzo lxxx mr. vnd de nam Ludke Jesseke vnd de ward to Hardersleue entholden, Voss. 286. Hensburherde] = Huusbyherde, Aa1. 287. marcas] marcarum, Aa1. 288. impedivit] impediunt, Aa1. 289. solidos et sex marcas] solidi et sex marce, Aa1. 290. recepit] receperunt, Aa1. 291. et] qui, Aa1. 292. ad valorem] ad, Aa1. 293. *Item] Item heft Otte Schinkel vns ghenomen vnd gheschadet vth des koninghes ghebede vnde dar wedder in bouen sos dusent mark lub., dar he to to hulpe hadde des koninghes man vnd denre, Voss. 294. Erico Skankes] = Otto Skinkel. 295. vim] vi, Aa1. 296. ] Item Herman Haghen, Frederik, Marquard vnd en Dene venghen Henneke Moller van deme Kyle vnd nemen en perd van viii mrc., vnd schatteden eme af lxiii mrc. lub., dat ghelt moste he en wissen mid borgheren to Flensborch, na deme dat Otte Schinkel vanghen schude dyt. Item so is her Laurentius Heesten beschedighet, rouet vnd brand bynnen vredes vth des hertoghen lande van Sassen, vnd dar wedder in, vnd is gheschadet bouen dusent mark van des hertoghen mannen vnd sinen brodighen knechten. Item so is her Detleff van Aleuelde bischedighet, int erste nam em Pawel Jul xl ossen, item desulue nam hern Detleues wyue van Aleuelde enen waghen mid iiii perden, vnd ghud uppe deme waghen alzo ghud alz lx mr. lub., vnd schuddeden vnd worpen ere kinder vnd meghede uth deme waghen, dat doch vnwolijk is; item her Erijk Crummedijk nam her Detleues knechte iiii ossen vnd i perd bynnen vredes, Voss. 297. Saghen] = Haghen. 298. receperunt] ceperunt, Aa1. 299. recepit domino] cepit dominus, Aa1. 300. curru] terra, Aa1. 301. Ericus Crumedik] Ericus, Aa1. 302. famulo] familia, Aa1. 303. cum suis] met gutis, Aa1. 304. pade hucheyd] = pace hujusmodi?. 305. *Item] Item Hermen Jonsson nam Henneken Dozenrode an redem ghelde vnd i perd to samende alzo ghud alzo xl mr. vnd hundert. item Hermen Haghen vnd Matthes Storm mit erer selschop nemen Michele Schomaker van Ekkrenvorde i perd alzo ghud alz x mr., venghen ene etcetera, Voss. 306. Densboden] = Dozenrode. 307. sil] = simul, simili?. 308. Skelenaverde] = Ekelenaverde, Aa1. 309. Husteherd] = Husbuherd, Aa1. 310. damnificavit] damnificat, Aa1. 311. *Item] Item Hermen Meyer vnde en schomaker van Flensborch mid erer selschop grepen Hinrik Rixstorpen vnde nemen em sin perd, vnde moste en to schatte gheuen wol iiiic mark lub. Item her Otte van deme Knope vengh vnsen bunden Erijk Bosson vnde sinen sone van Sunderbradorpe, vnde schattede eme x mr. mid vnrechte aff. Item Peter Actorp vengh Laghen Mikkelsson vnde leth en louen to her Erijk Crummedikes hand, dat Laghe wol hundert mark schadede. Item is vns vnse kemerer Hartich Krummedijk binnen fredes afgegrepen, vnde hadde hern Otten van deme Knope louet, de ene vort leeth Otten Schinkele louen, de eme afschattede iiic mrc.. Item Clawes van Tynen vengh vnsen borger Boge Nickelsson van Tundern binnen Flensborch, vnde brak eme sinen dumen entwy, vnde wolde ene mit vnrechte gehenget hebben. Vortmer na demme dage des vredes de maket ward to Flensborch an sunte Katherinen daghe, dat en jslick des sinen bruken scholde bynnen dessem vrede, des entholt her Tunne Ronnowe Jurien Crummedijke vore den hoff to Nubule, dat her Tunnen wiff noch an den weren hefft, Voss. 312. marcas Lubicenses] marcarum Lubicensium, Aa1. 313. captivavit] captivat, Aa1. 314. Skankes] = Skinkel. 315. *Item] Item her Otte van deme Knope entholt Henneke Itzehuden sin gud an Anghelen, Voss. 316. Aughen] = Angeln?. 317. ab] = vel?. 318. inffore] =in Fore. 319. *Item] Item esche wij van vnsem heren deme koninge vorgen., dat he vnsz wille holden vnde laten volgen al dat vns van vnsen schedesheren, alze em hochgeborne fursten vnde heren, hern Bernde to Brunswik vnde Luneborch, vnde hern Erike to Sassen, to Engheren vnde to Westfalen hertogen, vnde hern Alleue to Holsten, to Stormern vnde to Schowenborch greuen, an den jaren etcetera veerteinhundert dar na in deme een vnde twintigesten jare des midwekens na des hilghen lichnames daghe vppe deme Vemerssunde is togevunden, Voss. 320. Evardo] = Bernhardo. 321. anno] annis, Aa1. 322. vos] nos, Aa1. 323. vos] nos, Aa1. 324. sententia] serenitate, Aa1. 325. judicetis] indicetis, Aa1. 326. et violencie] inviolencie, Aa1. 327. indecencia] indiscreta, Aa1. 328. vigore] vestrum, Aa1. 329. quod] ipse, Aa1. 330. Scavenborch] = Glambek?. 331. potestate habet] potestate, Aa1. 332. Vennere cupli] = minere(?) cupri, Aa1. 333. habemus] Heinricus, Aa1. 334. permittat et] promittat, Aa1. 335. minime] minus, Aa1. 336. vos] nos, Aa1. 337. clerum obligatus] = clausulas obligati?. 338. rebus que] nobis pro, Aa1. 339. necessarie] necessaria, Aa1. 340. quod possumus] possumus, Aa1. 341. monerierum] = manerierum muligvis notariorum.

Oversættelse

I perioden frem til 30. juni 2021 vil redaktionen udelukkende udarbejde tekster.